dc.contributor.advisor | Danielsen, Ådne | |
dc.contributor.author | Melheim, Terje | |
dc.date.accessioned | 2019-03-18T09:34:23Z | |
dc.date.available | 2019-03-18T09:34:23Z | |
dc.date.issued | 2018-10-30 | |
dc.description.abstract | Opplæringslovens § 1-1. Formålet med opplæringa.
«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.»
Skolen skal åpne dører mot verden og fremtiden. En verden i stadig raskere utvikling, og ei fremtid full av nye yrker, ny teknologi og nye problemer som skal løses. Det har aldri vært mer komplekst og utfordrende og skulle ruste barn og unge for fremtidens arbeids- og samfunnsliv.
Evaluering av Kunnskapsløftet har konkludert med at læreplanene i skolen er modne for fornyelse, samtidig som en rekke internasjonale policy-dokumenter og rammeverk viser til kompetanser som er viktige i fremtiden. Ofte går disse ideene under betegnelsen «21st Century Skills» internasjonalt, mens vi i Norge kaller dem for fremtidskompetanser. Ideen om «21st Century skills» ligger til grunn for læreplanfornyelse og reformer i flere land.
Ludvigsen-utvalget ble satt ned av Stoltenberg Ⅱ-regjeringen for å utrede hvilke kompetanser som blir viktige for elever i norsk skole i fremtiden. Ludvigsen-utvalget bestilte flere forskningsrapporter, samlet innspill fra faglige organisasjoner og lagde en delutredning NOU2014:7 «Elevenes læring i fremtidens skole» samt hovedutredningen NOU2015:8 «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». I rapportene gir de en rekke anbefalinger til endringer man bør gjøre i den norske skolen for å gjøre elevene bedre rustet for fremtiden.
Ludvigsen-utvalgets arbeid ga retning for Stortingsmelding 20 (2015-16) Fag –Fordypning –Forståelse, en fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortingsmeldingen la grunnlaget for den nye overordnede del av læreplanen, som ble fastsatt i statsråd 1.september 2017, og inneholder opplæringens verdigrunnlag, prinsipper for læring, utvikling og danning og prinsipper for skolens praksis.
Ny overordnet del av læreplanen inkluderer flere av de fremtidskompetansene som Ludvigsen-utvalget satte fokus på. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/14997 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2018 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3906 | |
dc.subject | Masterideer | en_US |
dc.subject | Kompetanse | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242 | en_US |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242 | en_US |
dc.title | Fremtidskompetanse i norsk skole -fra ide til overordnet læreplan. Forskning på ideen - fremtidskompetanse og dens vei inn i den overordnede læreplanen for norsk skole | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |