Show simple item record

dc.contributor.authorTresselt, Margrethe Amalie
dc.contributor.authorAndreassen, Svein-Erik
dc.contributor.authorLund, Torbjørn
dc.date.accessioned2019-03-26T10:10:08Z
dc.date.available2019-03-26T10:10:08Z
dc.date.issued2018-05
dc.description.abstractTemaet for artikkelen er utfordringer med å endre møtepraksis i lærerteam fra forvaltningsorienterte møter til mer kunnskapsutviklende møter. Studien er aksjonsorientert og gjennomført som et forskende partnerskap mellom en deltakende forsker og hennes kollegaer i lærerteamet. Det empiriske materialet er lydopptak av syv møter i teamet og forskerens refleksjoner over disse møtene i sin egen logg. Studien trekker veksler på teoretiske perspektiv fra profesjonsutvikling (Hargreaves, 2003), møtekulturer i organisasjonsutvikling (Roald, 2012) og begreper om ulike typer aksjonsforskning som strategi for endring. Studien viser at når lærerne selv var med på å forme møtene, førte det til et større faglig engasjement, mens det motsatte var resultatet når initiativet hovedsakelig lå hos forskeren. I tillegg viser studien at det tar tid å utvikle gode lærende møter og at etablerte samtalekulturer kan bremse farten.en_US
dc.description.abstract<b>English abstract</b>:<br> This article focuses on the challenges of changing meeting practices. The question raised is what happens when teachers’ meetings go from having administrative purposes to having knowledge building purposes. The study is a collaborative action research study in which a teacher takes on the role of researcher and works together with her colleagues with the aim of exploring changes in their meetings. The data are sound recordings from seven meetings in the teacher team and the researcher`s reflections in her own logbook. The study incorporates theoretical perspectives from research in professional development (Hargreaves, 2003) and organizational theories and development research related to meeting cultures (Roald, 2012). It also incorporates different perspectives on action research as a strategy for change. Findings from the study show that when the teachers themselves participated directly in shaping the meetings, this lead to greater professional involvement and understanding, while the opposite is the case when the initiative mainly remains with the researcher. In addition the study – not surprisingly - shows that it takes time to develop functional ‘knowledge meetings’ and that established cultures of communication may slow down this process.en_US
dc.descriptionSource at <a href=https://doi.org/10.23865/fof.v1.1003> https://doi.org/10.23865/fof.v1.1003</a>.en_US
dc.identifier.citationTresselt, M.A., Andreassen, S. & Lund, T. (2018). Teammøter i skolen – fra «logistikkmøter» til lærende møter? . <i>Forskning og Forandring,1</i>(1), 78-100. https://doi.org/10.23865/fof.v1.1003en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1612984
dc.identifier.doi10.23865/fof.v1.1003
dc.identifier.issn2535-5279
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15068
dc.language.isonoben_US
dc.publisherCappelen Damm Akademisken_US
dc.relation.journalForskning og Forandring
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectLæreres læringen_US
dc.subjectlærende møteren_US
dc.subjectaksjonsforskningen_US
dc.subjectforskende partnerskapen_US
dc.subjectTeam learningen_US
dc.subjectknowledge based meetingsen_US
dc.subjectaction researchen_US
dc.subjectcollaborative learningen_US
dc.titleTeammøter i skolen – fra «logistikkmøter» til lærende møter?en_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record