Kan du ikke sende meg en e-post på det? En studie av hvordan skoleleders e-postbruk kan være hemmende eller fremmende for skoleutvikling

Abstract

E-post er en av de mest brukte kommunikasjons- og informasjonskanalene i dagens samfunn, også i skolen. Hensikten med studien har vært å utvikle kunnskap og bevissthet om digitale verktøy, i dette tilfellet e-post, og hva de kan løse og skape av utfordringer i skolesammenheng. E-post er en av mange digitale kommunikasjonsverktøy skoleleder kan velge å benytte i sin samhandling med personalet og et godt digitalt skjønn blir dermed viktig for å kunne gjøre gode valg. Den overordnede problemstillingen i oppgaven er ”Hvordan kan ledelsens bruk av e-post hemme eller fremme skoleutvikling? Studien er gjennomført på en skole der jeg selv er skoleleder og målet var å få tak i de ansattes erfaringer og opplevelse med e-post-kommunikasjon.

Denne oppgaven er en metodetriangulert studie av e-post som kommunikasjonsverktøy mellom skoleleder og personalgruppa. Det empiriske materialet ble samlet inn gjennom en spørreundersøkelse og dybdeintervju. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i hele personalet, mens jeg gjennomførte tre semistrukturerte, individuelle dybdeintervju. Empirien sees i lys av teoretiske perspektiver på e-post, skoleutvikling og skoleledelse. Weicks (1982) løst koblede system og Irgens’ (2010) utviklingshjul er sentrale for å forstå skolen som organisasjon i denne studien. Skoleledelse undersøkes ved hjelp av et transformativt- og ”instructional” perspektiv på ledelse.

I følge min funn har e-post noen egenskaper som kan være fremmende for skoleutvikling. Studien viser at opplevd viktighet av e-postens innholdsside varier ut fra et individuelt perspektiv (”What’s in it for me”), samt mottakers personlighet og erfaring. Skoleleder kan raskt sende informasjon til alle og samtidig har den enkelte tid til å tenke seg om før en sender eller svarer på en e-post. Dette kan være nyttig kommunikativt bindeledd i løst koblede system, som skoler. Misforståelser, uoversiktlighet, høyt antall og manglende tillit er stikkord som beskriver hvordan e-post kan hemme utvikling. Mine funn peker i retning av behovet for en metadiskusjon om e-post som kommunikasjonsform. Dette for å hindre misforståelser, samt bidra til reduksjon av e-postmengden. Funnene peker videre på at et transformativt perspektiv på ledelse kan føre til at skolens driftsoppgaver får for stor plass. For å bruke e-post til utviklingsarbeid, kan det se ut som om noen oppgaver bør løftes fra individuell drift, til kollektiv drift. Et ”instructional” lederperspektiv kan bidra til at det sendes færre e-poster i rommet for individuell drift, men det kan gjøre det vanskeligere å bygge gode relasjoner.