Show simple item record

dc.contributor.advisorWynn, Rolf
dc.contributor.advisorWeber, Astrid Karine
dc.contributor.authorAndorsen, Lise-Yvonne
dc.date.accessioned2019-06-12T10:35:57Z
dc.date.available2019-06-12T10:35:57Z
dc.date.issued2018-06-03
dc.description.abstractBakgrunn: Målet med denne reviewen er å undersøke muligheten for å anbefale trening som del av behandling ved depresjon, og undersøke hvilken alvorlighetsgrad av depresjon som har best effekt av trening. Materiale og metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og PsycInfo den 20.12.17. Søkene gav totalt sett 293 treff. Artiklene ble deretter sortert etter inklusjons- og eksklusjonskriterier, og seleksjon ble også gjort ved tittel, abstrakt og innhold i artiklene. Inklusjonskriterier (alle kriteriene måtte være oppfylt): engelsk språk, randomiserte kontrollerte studier, publiseringsårstall mellom 2007 og 2017, alder mellom 18 og 71 år, kvinner og/eller menn, unipolar depresjon som eksisterende diagnose eller oppfylte krav til diagnose ved studiestart, depresjonsmåleverktøy måtte være Beck Depression Inventory Scale, andre utgave (BDI-II, benevnes her som BDI), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS eller HAM-D, benevnes her som HDRS) eller Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS), og fokuset måtte være på behandling av depresjon med trening som eneste intervensjon eller som en av flere intervensjoner. Eksklusjonskriterier: studiepopulasjoner som hadde andre sykdommer som kunne påvirke resultatet eller hovedfokus på neurofysiologi eller genetikk. 12 artikler ble inkludert. Det ble skrevet sammendrag av de 12 artiklene, og de ble vurdert etter GRADE-kriteriene. Resultater: Trening hadde god effekt som del av behandling ved depresjon. De ulike artiklene hadde ikke delt inn depresjonsgradene mild, moderat og alvorlig da de så på effekt av trening. Det var derfor ikke mulig å vurdere hvilken alvorlighetsgrad av depresjon som hadde best effekt av trening. Av de ulike studiene kom det frem ulike faktorer som kunne ses å ha en sammenheng med å oppnå effekt av trening ved depresjon. Disse faktorene var gruppetrening, god oppfølging og motivasjon. Konklusjon: Trening kan anbefales ved depresjon som supplement til annen behandling. Trening har også andre positive effekter som er gunstig for helsen, og det er vist at trening kan forebygge depresjon. Videre primærstudier må inndele depresjonsgradene mild, moderat og alvorlig for å kunne vise hvilken grad av depresjon som har best effekt av trening.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/15548
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Other clinical medical disciplines: 799en_US
dc.titleEffekt av trening på depresjon: en systematisk reviewen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)