Digitalisering i NAV – henger alle brukergrupper med? En studie av NAV-veilederes erfaringer med digital kommunikasjon rettet mot rusmiddelavhengige brukere under arbeidsavklaring.

Abstract

Det er i oppgaven gjennomført en undersøkelse av NAV-veilederes erfaringer med å kommunisere digitalt med rusmiddelavhengige brukere under arbeidsavklaring, og hvordan de håndterer eventuelle utfordringer som kommer til syne. Undersøkelsen baserer seg på en kvalitativ metode, hvor jeg har gjennomført telefonintervju med fem NAV-veiledere fordelt på to ulike NAV-kontor. Oppgavens teoretiske forankring er knyttet opp mot kommunikasjon, relasjon, stigmatisering/marginalisering, samt mot makt generelt og i perspektivene til Michel Foucault, Pierre Bourdieu og Erving Goffmann spesielt. Jeg har funn som indikerer at veiledere i NAV møter utfordringer i digital kommunikasjon med rusmiddelavhengige under arbeidsavklaring, og at utfordringene i hovedsak bunner i manglende rammebetingelser i livssituasjonen til brukerne som gjør at de ikke mestrer å nyttiggjøre seg de digitale tjenestene. NAV-veiledere møter utfordringene med å bruke andre kommunikasjonsmåter, der samtalen i det fysiske møtet fremheves som det som fungerer best både med tanke på kommunikasjon og arbeidsavklaring. Et annet interessant funn dreier seg om NAV-veilederes opplevelse av å få frigjort tid til å hjelpe de som trenger mye bistand, som følge av at digitale tjenester gjør arbeidsavklaringsarbeidet enklere i samarbeid med andre brukergrupper. Ut fra det kan man forstå at regjeringens innføring av kanalstrategien har positive ringvirkninger for NAV-veilederes arbeid med rusmiddelavhengige under arbeidsavklaring.