Kompetansebehov i fådelte skoler. Fådelte skolers behov og grunnskolelærerutdanningens tilbud

Abstract

I denne studien har jeg forsket på om det er samsvar mellom den femårige grunnskolelærerutdanningen og det som er behov i fådelte skoler. Fådelte skoler er skoler som har ulike klassetrinn som får undervisning i samme klasserom. Sentralisering er en av grunnene til at det er blitt færre fådelte bygdeskoler, men det finnes fortsatt både mange fådelte skoler og distriktskoler i Norge. Forskning viser også at distriktskolene er minst like gode som byskolene. I min lærerutdannelse har jeg ikke hørt fådelte skole blitt nevnt i det hele tatt, og oppdaget at det er få av mine medstudenter som vet hva fådelt skole er. I og med at det er en del fådelte skoler i Norge ønsket jeg å undersøke om det er samsvar mellom den femårige lærerutdanningen og fådelte skoler. På grunnlag av det har jeg intervjuet lærere og rektorer ved fådelte skoler og gjennomført tekstanalyse på rammeplanen, retningslinjen og studieplanen. Dette for å se funnene opp mot hverandre for å se om det er samsvar mellom grunnskolelærerutdanningen og det som er kompetansebehov i fådelte skoler. Det har kommet frem at ordningen av fådelte skoler er annerledes enn fulldelte. Lærere ved fådelte skoler må ofte ta på seg oppgaver utenfor deres kompetanse. Lærere med femårig masterutdanning har for få fag. Lokalsamfunnet er en viktig faktor for de fådelte skolene og vise versa, både når det gjelder samarbeid opp mot skolene og at skolene blir brukt som samlingssted for bygdefolket. I tillegg har jeg sett på hvordan fådelte skoler løser utfordringene i forhold til kompetansebehovet. Samt diskutert hvorfor politikken og lærerutdanningen burde satse mer på fådelte skoler og bygdeskoler og hvordan dette kan gjøres.