På hvilke måter kan norsklærernes underveisvurderinger fremme elevenes skrivekompetanse? En kvalitativ kasusstudie om underveisvurderingens kraft.

Abstract

I denne mastergradsoppgaven undersøkes følgende problemstilling: På hvilke måter kan norsklærerens underveisvurderinger fremme elevenes skrivekompetanse? Formålet med prosjektet har vært å undersøke norsklæreres erfaringer med formative vurderinger på elevers tekster, og hvilke erfaringer lærerne har med elevenes utvikling av metaspråklig kompetanse. Casestudien tar utgangspunkt i empiri gjennom en miks av intervju og innsamling av lærerkommentarer på elevtekster. Kombinasjonen av metodene førte til et større perspektiv av utfordringer norsklærerne møtte på i formative vurderingssituasjoner da lærerkommentarene i elevtekstene og elevtekstene i seg selv avslørte flere av momentene lærerne reflekterte rundt i intervjuene.

Resultatet av undersøkelsen viser at lærerne opplever flere utfordringer knyttet til underveisvurderinger. For at lærerens skriftlige kommentarer skal fremme den enkelte elevs skrivekompetanse må læreren ha kunnskap om og relasjon til eleven for å vite hvilken tilbakemelding eleven har behov for underveis i skriveprosessen. Studien viser også at høytpresterende elever er utfordrende å gi fremovermeldinger av konstruktiv art. Norsklærernes refleksjoner i intervjuene viser også at modellerende skriveopplæring er essensiell i elevens utvikling av metaspråklig kompetanse og dermed også et viktig ledd i utviklingen av elevens skrivekompetanse. Lærerkommentarene i elevenes tekstutkast viser at eleven har behov for å kunne besitte en metaspråklig kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg av kommentarene, og dermed er det også viktig å drive innlæring av metaspråk i skriveundervisningen.