Roller, identitet og undervisningspraksis i den videregående skolen : en kvalitativ studie

Abstract

The teaching staff of a sixth-form college consists of specialists with many different academic and occupational backgrounds – which form the basis of their teaching. May-Britt Waale’s dissertation is rooted in this fact and focuses on three main themes: Which forms of teaching are found in the classrooms of teachers from four different occupational groups within the Department of Health and Social Sciences of the sixth-form college. What teaching roles can be found amongst these teachers? What characteristics can be found in the constructs of the teachers’ occupational identity? The study is based on classroom research and on collecting stories relating to the careers of a group of general teachers, nursery teachers, nurses and care workers for the mentally-handicapped. The study operates within a framework of symbolic interactionism, with Bernstein’s code theory and Weber’s concept of rationality occupying a core position alongside a socio-cultural approach to interaction and learning.

Analysis of the empirical material reveals that various traditional forms of teaching appear still to be widespread and influenced by purpose rationality and actions determined by tradition. However, alternative teaching forms and flexibility of teaching role frequently occur. Within two of the professional groups a distinctive working rationale is apparent, rooted in the underlying profession. This has resulted in a teaching style termed “practice work”: learning in simulated and contextual practice, based on play and work. The concept of providing care is seen to sit deep within several of the teachers, producing various forms of care rationality. Furthermore, within the material six different teacher roles can be identified, between which the teachers move. Of these, “pilot” and “companion” represent the extremes. The “pilot” steers the pupils through familiar and traditional types of teaching, whilst the “companion” participates alongside the pupil in their work. Four different directions become clear in terms of constructs of professional identity: “Dynamic and cemented rooting”, “stigmatisation and lost dignity”, reinforced status and boosted pride” and what in the dissertation is termed “coordination” of the underlying profession, and teaching.

Lærerkollegiet i den videregående skolen består av fagfolk med svært varierende fag- og yrkesbakgrunn – som er basisen for deres lærerarbeid. Avhandlingen til May-Britt Waale tar utgangspunkt i dette og fokuserer på tre hovedtema: Hvilke undervisningsformer preger klasseromsarbeidet hos lærere fra fire ulike yrkesgrupper på avdeling for helse- og sosialfag i den videregående skolen?

Hvilke lærerroller kan man finne hos disse lærerne? Hva kjennetegner konstruksjonen av lærernes yrkesidentitet? Studien er basert på klasseromsforskning og yrkeslivshistorieinnsamling hos en gruppe allmennlærere, førskolelærere, sykepleiere og vernepleiere. Symbolsk interaksjonisme har utgjort rammen for studien, mens Bernsteins kodeteori og Webers rasjonalitetsbegrep har stått sentralt, ved siden av en sosiokulturell tilnærming til samspill og læring.

Analysen av det empiriske materialet avdekker at ulike tradisjonelle undervisningsformer fortsatt synes å være utbredt, da preget av formålsrasjonalitet og tradisjonsbundne handlinger. Alternative undervisningsformer og lærerrollependling forekommer imidlertid også ofte. Hos to av yrkesgruppene er det funnet en særegen virksomhetsrasjonalitet med røtter i basisyrket. Dette har gitt seg utslag i undervisningsformen ”øvingsarbeid”, læring i simulert og situert praksis, basert på lek og arbeid. Å skulle yte omsorg viser seg å sitte i ryggraden hos flere av lærerne, dette gir som utslag ulike former for omsorgsrasjonalitet. I materialet kan det videre identifiseres seks ulike lærerroller som lærerne pendler mellom, der ”los” og ”ledsager” utgjør ytterpunktene. Losen styrer elevene gjennom velkjente og tradisjonelle undervisningsformer, mens ledsageren deltar sammen med elevene i øvingsarbeidet. Det utkrystalliserer seg videre fire ulike retninger med hensyn til yrkesidentitetskonstruksjon: ”Dynamisk og sementert forankring”, ”stigmatisering og tapt verdighet”, ”styrket status og økt stolthet”, og det som i avhandlingen betegnes som ”samkjøring” av basisyrke, og læreryrke.