Gjennom Grunnloven, ILO-konvensjon nr. 169 og Opplæringsloven er det tydelige referanser til at samiske forhold er en viktig del av norske elevers grunnopplæring. I 2017 ble fokuset på samiske forhold ytterligere vektlagt da Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble offentliggjort. Med samiske forhold menes samenes språk, kultur, samfunnsliv, historie og rettigheter. Tidligere forskning viser ...

Temaet for denne masteroppgaven er falske nyheter, med fokus på hvordan norske lærere forholder seg til falske nyheter. Problemstillingen oppgaven forsøker å besvare er: Hvordan forholder norske lærere seg til den utfordringen som falske nyheter utgjør? Problemstillingen er videre konkretisert inn i fire forskningsspørsmål som henholdsvis omhandler hva lærerne vet om falske nyheter, hvordan lærerne ...

This thesis explores how UNESCO presents indigeneities, religiosities and religion on their webpage of one of their world heritages sites, the Historic Centre of Oaxaca and Archaeological Site of Monte Albán. It analyses how and in which degree indigeneities, religiosities and religion are presented, produced and contextualized on this webpage and on related UNESCO webpages. My readings of these ...

Denne oppgaven omhandler en navngitt empirisk observasjon, som angår et spenningsforhold i skolen. Spenningsforholdet dreier seg om hvordan innlæringen av kritisk tenkning blir en forutsetning i en digitalisert opplæring. Digitale verktøy har medført en omfattende reform av norsk skole, som har ført med seg utilsiktede konsekvenser. På grunnlag av dette har jeg navngitt observasjonen min «medaljens ...

Denne oppgaven handler om den digitale skolens rolle i utredelsen av sosiale ulikheter blant norske barn i dag. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke tanker og fortellinger aktører fra skolefeltet har om den digitale skolen, og hvorvidt disse fortellingene kan si noe om den sosiale ulikheten. Det har også vært et mål og kartlegge hvordan opplæringen i digitale ferdigheter foregår i dag, og om ...

Denne oppgave tar for seg to skoler i Troms, og her ser vi på hvordan informantene tenker og jobber med risiko og beredskap for sin skole. Starten av oppgaven inneholder teori og metode for oppgaven, samt en gjennomgang av lover som kan være aktuelle for skolene som forskes på. Informantene har fått mulighet til å belyse dag til dag-arbeidet med risikovurderinger og beredskap, og de har fortalt om ...

Sentralt i den norske fornorskningspolitikken fra 1851 til 1921 stod Finnefondet, en underpost av opplysningsvesenets understøttelsesfond, som skulle brukes til å lære samene og kvenene norsk. Det tradisjonelle synet har vært at lønnstillegget ble brukt aktivt til å drive fornorskning, sammen med en språkinstruks som satte grenser på bruken av samisk og kvensk i undervisningen. Denne forestillingen ...

Denne oppgaven tar for seg det historiske dramaet «Trotsky». Målet med oppgaven har vært å gi svar på hvordan framstillingen av Trotskij og Den russiske revolusjonen i serien henger sammen med det russiske regimets bruk av minnepolitikk. Regimets kontroll over den offentlige sfæren har gradvis økt etter Putin kom til makten i 2000, og regimet har på forskjellige måter forsøkt å påvirke befolkningens ...

Formålet med undersøkelsen er å belyse hvordan lærere og elever opplever film som læringsverktøy i historiefaget, ved undersøkelse av problemstillingen «Hva tenker elever og lærere ved to videregående skoler i Tromsø om filmbruk i historieundervisningen?». Fem forskningsspørsmål danner grunnlaget for besvarelsen av problemstillingen. Utgangspunktet for undersøkelsens teoretiske grunnlag er fagdidaktisk ...

Høsten 2020 trer Fagfornyelsen i kraft. Alle fagene i grunnskolen og videregående opplæring skal fornyes, og dette innebærer at skolefagene vil få nye læreplaner. Utarbeidelsen av disse læreplanene var en langvarig prosess, hvor det for første gang ble benyttet innspills- og høringsrunder. Her kunne alle sende inn tilbakemeldinger til læreplanutkastene. Fokuset i denne masteroppgaven vil ligge på ...