Hardførhet («hardiness»). Kan en psykologisk test forutsi hvem som vil yte det lille ekstra i krevende situasjoner?

Abstract

I denne studien har vi sett på sammenhengen mellom skåren på en psykologisk test ved navn hardførhetstesten og det å bestå et krevende opptak. Vår problemstilling er «Kan hardførhetstesten ha forklaringskraft for hvorfor noen kandidater består en krevende seleksjonsprosess, og andre ikke gjør det?». Videre har vi testet fire hypoteser for å finne svar på ulike aspekter ved vårt tema. Disse fire er: H1: Kandidater som møter på opptak til kystjegerutdanning på FOS skårer høyere på hardførhetstesten enn befolkningen ellers H2: Kandidater som består seleksjon skårer i gjennomsnitt høyere på hardførhetstesten enn kandidater som ikke besto seleksjon, som igjen skårer høyere enn de som ikke besto opptaket H3: Kandidater som består opptaket på FOS har signifikant høyere skår på hardførhetstesten enn de som ikke besto opptaket H4: Kandidater som består seleksjonsperioden innehar signifikant høyere skår på hardførhetstesten enn de øvrige som besto opptaket på FOS Av disse fire hypotesene ble H1, H2 og H3 støttet, mens H4 ikke ble støttet. Vår problemstilling er deskriptiv og vi har valgt å bruke et ekstensivt og kvantitativt forskningsdesign. Vi benytter en personlighetstest, DSR-15-R, for å samle inn de nødvendige data. SPSS 25 har blitt benyttet til å analysere data. Utvalget vårt i denne studien er kandidater til kystjegeropptaket og populasjonen er alle søkere til søkbare førstegangstjenester. Vi har sett to utfordringer ved vår metodiske tilnærming. Det første er at vårt utvalg gjennom forskningen er relativt lite og det andre er at alle var i en seleksjonssituasjon og i så måte kan ha blitt påvirket av kontrolleffekten. Et lite utvalg kan skape utfordringer med tanke på generalisering av våre funn til populasjonen. Kontrolleffekten innebærer at kandidatene kan ha svart strategisk på hardførhetstesten, noe som kan ha ført til en kunstig høy hardførhetsskår hos vårt utvalg (Jacobsen, 2015, s.117). Som nevnt i innledningen ønsker vi å kunne finne den neste «Andersen» som kan stå i kuleregnet i Afghanistan, i en stressende situasjon, med evne til å holde hodet kaldt og fatte gode beslutninger. På bakgrunn av vår studie ser vi at hardførhetstestens potensial som seleksjonsverktøy til nettopp dette formålet har blitt styrket. Vi mener at vårt viktigste funn gjennom studien er divergensen i skåren på hardførhetstesten mellom «vanlige folk» og de som søker seg til en søkbar førstegangstjeneste. I tillegg vil vi fremheve funnet av at det individet med den lavest hardførhetsskåren som bestod opptak og seleksjon hadde 33 i skår. Dette gir oss gode indikasjoner på potensiell fremtidig bruk av testen. En av de mulige gevinstene Forsvaret kan få om videre forskning støtter bruken av testen er ressurseffektivisering, ved at flere som møter på opptaket er denne før nevnte «riktige personen til den riktige stillingen». Gjennom vår studie har vi fått forsterket vår antagelse om at hardførhet som personlig egenskap har betydning for søkbare førstegangstjenester. Vi har også fått forsterket antagelsen om at et individs skår på hardførhetstesten har en forklaringskraft for om vedkommende består eller ikke består et krevende opptak. Altså virker hardførhet og et individs skår på hardførhetstesten å være en del av svaret på spørsmålet om hvordan man skal selektere personell til krevende og stressende situasjoner. Ikke alene, ikke mer enn andre faktorer, men som en av flere seleksjonsmetoder anbefaler vi at hardførhet blir forsket videre på som en av kriteriene som predikerer suksess på opptak for søkbare førstegangstjenester. Videre forskning gjenstår før vi kan konkludere med at testen faktisk har et potensiale som seleksjonsverktøy for kandidater til søkbare førstegangstjenester i Forsvaret. Etter vår studie virker den å ha størst potensial om den benyttes ved sesjon, med en minimumsskår som krav for å få møte på FOS. Vi mener også å ha funnet mange spennende vinklinger for videre forskning på hardførhet. Her ser vi at det bør forskes på muligheten for å utvikle et mer spesifikt begrep, for eksempel «militær hardførhet», som kan benyttes i forbindelse med seleksjon i Forsvaret. Betydningen av hardførhet som egenskap anbefaler vi at blir utarbeidet i en egen studie, slik at man vet hvordan den skal vektes opp mot de andre kriteriene som nå ligger til grunn for søkbare førstegangstjenester.