Antibiotikaprofylakse ved kirurgi : kartlegging og analyseverktøy

Abstract

Bakgrunnen for oppgaven er økt oppmerksomhet rundt riktig antibiotikabruk. Antibiotika har i snart 30 år blitt brukt som profylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep for å redusere morbiditet og mortalitet forårsaket av postoperative infeksjoner. Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet fikk i februar 2007 nye retningslinjer for bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgiske inngrep.

Formål Hensikten med oppgaven var å undersøke hvilken praksis som følges når det gjelder antibiotikaprofylakse ved kirurgiske inngrep ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet for å vurdere om retningslinjene etterleves. Oppgaven hadde tre delmål: 1) Samle data for å gjennomgå journalført kirurgisk antibiotikaprofylakse ved Thoraxkirurgisk avdeling. 2) Forsøke å utvikle et analyseverktøy for å enkelt kunne kvantifisere etterlevelsen av retningslinjene. 3) Utføre en spørreundersøkelse med leger og sykepleiere på Thoraxkirurgisk avdeling for å få et inntrykk av deres forståelse angående antibiotikaprofylakse.

Materiale og metode Pasientmaterialet besto av pasienter som hadde gjennomgått kirurgisk inngrep ved Thoraxkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i perioden 05.11.07-07.02.08. Datainnsamlingen foregikk på Thoraxkirurgisk sengepost og intensivavdeling. Det ble utviklet et registreringsskjema som ble brukt under datainnsamlingen. Det ble samlet data fra anestesiark, intensivark, overvåkningsskjema og kurver, som alle lå i en pasientmappe ved siden av sengen til pasientene. Ved behov ble pasientene søkt opp i Doculive (elektronisk verktøy for journalføring) i ettertid. Det ble utviklet et analyseverktøy for å systematisk kunne vurdere etterlevelsen av retningslinjene. Verktøyet ble formet som et flytskjema og tok for seg alle punktene i retningslinjene. Faktorer som ble vurdert var: Penicillinallergi, tidspunkt 1. dose, doseringsintervall peroperativt og postoperativt, og varigheten av profylaksen. Det ble også utviklet og utført en spørreundersøkelse angående forståelse av antibiotikaprofylakse med leger og sykepleiere. Studenten delte ut spørreskjemaer på et møte for sykepleiere, mens veileder fikk distribuert spørreskjemaer ut til legene.

Resultat Det var 137 pasienter som ble inkludert i studien. Alle pasientene fikk riktig antibiotikum som profylakse, og det var to pasienter som ikke fikk riktig dose ifølge retningslinjene. Det var 19 pasienter (14 %) som ikke fikk 1. dose til riktig tidspunkt, og 32 pasienter (23 %) som ikke fikk en påfølgende dose i henhold til retningslinjene. 112 pasienter (82 %) fikk postoperative doser med for langt tidsintervall mellom dosene, og 74 pasienter (54 %) fikk profylakse i mer enn 24 timer. Voksne pasienter fikk flere postoperative doser enn barn. Analyseverktøyet fungerte bra for å kvantifisere hvorvidt retningslinjene var etterlevd, men for mer utfyllende resultater var det nødvendig å bruke en annen metode i tillegg. Spørreundersøkelsen antydet varierende kunnskap om antibiotikaprofylakse, og varierende kjennskap til retningslinjene.

Konklusjon Retningslinjene for bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgi ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet etterleves i varierende grad. De største problemene er at de postoperative dosene gis med for lange tidsintervall mellom dosene, og at profylaksen pågår for lenge. Det er nødvendig med videre arbeid for å øke etterlevelsen, enten ved å lage tydeligere retningslinjer eller ved å implementere retningslinjene på en bedre måte.