Show simple item record

dc.contributor.advisorOlsen, Ragnar Ludvig
dc.contributor.advisorBlencke, Hans-Matti
dc.contributor.authorStensen, Linda Sjøvold
dc.date.accessioned2019-12-05T10:01:38Z
dc.date.available2019-12-05T10:01:38Z
dc.date.issued2018-11-30
dc.description.abstractI det seneste tiåret har det menneskeskapte plastmaterialet til stadighet blitt trukket frem som den største og raskest voksende miljøutfordringen verden står ovenfor. Undersøkelser har vist at mikroplasten er utbredt i alle havnivåer fra bunn til havoverflate i alle verdenshavene. På bakgrunn av alle rapporter og publikasjoner om plast i havet har det vokst frem bekymringer for at mennesker skal få i seg plasten gjennom konsum av sjømat. I forbindelse med dette har det også vært mye fokus på tilsetningsstoffene i plasten, samt plastens evne til å absorbere miljøgifter og tungmetaller. Formålet med denne oppgaven var å undersøke innholdet av større mikroplastbiter i utvalgt norsk sjømat og andre marine produkter. Produktene analysert var ekstrudert fôr til laks, hermetiske sardiner, muskel av oppdrettet laks, fiskemel av sildeavskjær og hermetiske blåskjell. Det ble benyttet 10 % KOH ved 60°C i 24 timer for fordøyelse av det organiske materialet i prøvene. For å separere plast fra tyngre partikler ble det benyttet tetthetssentrifugering med 4,4 M NaI (1,5 g/ml) som sentrifugeringsmedium. Alle filtrene ble undersøkt i mikroskop. Resultatene viste at mikroplast fantes i alle prøvene som ble fordøyd. Både etter fordøyelse med tilsatt plast og uten tilsatt mikroplast. Det ble også påvist mikroplast i fordøyde kontrollprøver der prosedyren ble gjennomført uten tilsatt organisk materiale. Det høye antallet partikler i kontrollprøvene tyder på at det er betydelige mengder av slik plast i luften eller i omgivelsene ellers. For prøver uten tilsatt plast ble det funnet at gjennomsnittstallene for antall partikler i alle prøvene foruten prøver av laksefilet, var lavere enn gjennomsnittstallene for antall partikler i de korresponderende kontrollprøvene. Dette dokumenterer nødvendigheten av å inkludere kontrollprøver som går gjennom samme prosedyre som de biologiske prøvene ved slike studier. Resultatet viser at laboratoriefasilitetene for undersøkelse av mikroplast i biologisk materiale bør være skreddersydd for dette og ikke anvendes til andre aktiviteter. I ettertid er det klart at færre biologiske materialer og flere paralleller burde ha vært undersøkt i masteroppgaven.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/16798
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDFSK-3960
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920en_US
dc.titleMikroplast i utvalgt sjømat og andre marine produkter i Norgeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)