Økonomisk utroskap. Adgangen til å dømme eneeiere av aksjeseselskap for utroskap mot eget selskap

Abstract

Avhandlingen er en rettsdogmatisk analyse av straffeloven § 390 om økonomisk utroskap. Hovedproblemstillingen er hvilken adgang det er til å dømme eneeiere av aksjeselskap for utroskap mot eget selskap. Temaets aktualitet er begrunnet i flere forhold: Rettsutviklingen de siste årene viser at utroskapsbestemmelsen i større grad anvendes som en generalklausul, i strid med lovgivers intensjoner. Videre foreligger det flere uavklarte spørsmål knyttet til "en annen"-vilkåret og rettsstridsbegrensningen.

Det gjøres en formålsorientert analyse av lovens vilkår for å vurdere om kriminaliseringen av eneaksjonærs handlinger er i samsvar med skadefølgeprinsippet. Avslutningsvis gjøres en rettspolitisk vurdering av bestemmelsen, og dens anvendelse på handlinger begått av en eneeier. I denne forbindelse gjøres en kort undersøkelse av hvordan problemstillingen løses etter annen skandinavisk rett. Denne redegjørelsen brukes som grunnlag for en vurdering av utroskapsbestemmelsen de lege ferenda.