Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerghulnes, Torill O.
dc.date.accessioned2006-09-08T12:03:16Z
dc.date.available2006-09-08T12:03:16Z
dc.date.issued2004-06-30
dc.description.abstractHar norsk ei framtid også som fagspråk? Hvor alvorlig er truslene om domenetap? Denne studien av flyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skole har først en teoridel om fagspråk, terminologivitenskap, språkplanlegging og terminologiarbeid. Deretter kommer hovedundersøkelsen av 659 termer ekserpert fra lærebøker, læreplaner og en forskrift for flyteknisk utdanning. Hovedundersøkelsen er delt i fire deler som tar for seg termenes form (morfologi, ortografi og fonologi), opphav (opprinnelsesspråk, dubletter og overføring fra andre teknolekter), semantikk (metaforikk, polysemi/homonymi og semantisk tilpassing) og en fjerde del kalt valg av term (støtte, omvendt støtte, oversettelseslån, avløserord, kodeveksling og uheldige termkonstruksjoner). Deretter følger en spørreskjemaundersøkelse med 20 termpar (norsk og engelsk) hvor elever ved andre og tredje året flyteknisk utdanning i videregående skole er blitt bedt om å ta stilling til om de mener norsk eller engelsk term er mest brukt i undervisningen. Hovedundersøkelsen viser at mange av termene er importert fra engelsk. Ikke få av dem er forblitt uendret, men i tillegg kommer en forholdsvis stor del som er morfologisk tilpasset norsk. Dette gjelder i særlig grad hybridtermer (pitchendring) og det som finnes av innlånte verb (å yawe). Norsk har imidlertid også bidratt til flyteknisk terminologi, spesielt sammensetninger med ord fra allmennspråket som luft- og fly-. Andre teknolekter som har levert termer, er først og fremst sjøfart, for eksempel knop. Av metaforer finnes flest sammenligninger med mennesker og dyr (nese), mens semantisk tilpassing nesten utelukkende er innsnevring av betydning slik som med stall (’fly mister løft over vingene’) fra engelsk. Omvendt støtte, altså at en norsk term følges av en engelsk ekvivalent i parentes, for eksempel deksel (shroud), er mye benyttet. Avløserord forekommer i noe større grad enn oversettelseslån, mens kodeveksling (uintegrerte engelske ord som del av norsk setning) er sjelden. I spørreskjemaundersøkelsen rapporterer elevene at engelske termer er mye brukt i stedet for norske, særlig sisteårselevene.en
dc.format.extent862460 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/179
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_77
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2004 The Author(s)
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Anvendt språkvitenskap: 012en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en
dc.subjectterminologien
dc.subjectflyteknikken
dc.subjectlæreboken
dc.subjectvideregående skoleen
dc.titleFlyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skoleen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgavenor


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel