Show simple item record

dc.contributor.authorArdebili, Aida Tabarroky
dc.contributor.authorSkallerud, Kåre
dc.contributor.authorRickertsen, Kyrre
dc.contributor.authorZamandaraeh, Zara
dc.date.accessioned2020-04-14T08:26:31Z
dc.date.available2020-04-14T08:26:31Z
dc.date.issued2019-02-26
dc.description.abstractFormålet med artikkelen er å kartlegge iranske forbrukeres holdninger til sjømat, deres kjøpsatferd og betalingsvillighet for sjømat. Dette gjøres gjennom to surveyundersøkelser av konsumenter i Teheran. Oppdrettet iransk regnbueørret spises mye, og smak er viktig. Norsk laks oppfattes som god i smak, ernæringsrik og bekvemmelig. Dette kan brukes i markedsføringen av laks, som imidlertid oppfattes som dyr. Konsumenter med kunnskap om tilberedning spiser mer sjømat og de har intensjon om å spise mer sjømat. Konsumenter som spiser mer sjømat er også villig til å betale mer for den. Laks er en ny art i det iranske markedet, og konsumenter som er innovasjonstilbøyelige vil spise mer laks. Artikkelen diskuterer markedsføringsmessige implikasjoner.en_US
dc.description.abstractThe purpose of this article is to study Iranian consumers’ attitudes, buying behavior, and willingness to pay for seafood. Two surveys of consumers are carried out in Tehran. In study 1, consumer attitudes toward eating seafood were investigated. In study 2, consumer attitudes and willingness to pay for Norwegian salmon were examined. Farmed Iranian rainbow trout is one of the most popular species among consumers. Norwegian salmon is ranked highest on taste, health and nutrition, and convenience, but perceived as expensive. In general, taste preferences are an important criterion. When it comes to willingness to pay (WTP) for salmon, focus on taste and nutrition facts on packaging and/or in advertising can make a positive contribution. Consumers who have procedural knowledge consume more seafood and are willing to consume more seafood in the future. Consumers who consume seafood more often are also willing to pay more for seafood. Consumer innovativeness affects their intentions to eat more seafood. Managerial and marketing implications are discussed.en_US
dc.descriptionPublished version available at: <a href=https://okonomiskfiskeriforskning.no/hva-forklarer-sjomatforbruk-i-iran/> https://okonomiskfiskeriforskning.no/hva-forklarer-sjomatforbruk-i-iran/</a>en_US
dc.identifier.citationArdebili AT, Skallerud KS, Rickertsen K, Zamandaraeh Z. Hva forklarer sjømatforbruk i Iran?. Økonomisk fiskeriforskning: Ledelse, marked, økonomi. 2019;29(1):18-32en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1686703
dc.identifier.issn0803-6799
dc.identifier.issn1891-0998
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18033
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNofimaen_US
dc.relation.journalØkonomisk fiskeriforskning: Ledelse, marked, økonomi
dc.relation.urihttps://okonomiskfiskeriforskning.no/hva-forklarer-sjomatforbruk-i-iran/?utm_source=%C3%98konomisk+fiskeriforskning&utm_campaign=42ebdc9905-EMAIL_CAMPAIGN_2019_02_27_12_48&utm_medium=email&utm_term=0_
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 Økonomisk fiskeriforskningen_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US
dc.titleHva forklarer sjømatforbruk i Iran?en_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record