Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWickler, Stephen
dc.date.accessioned2020-05-29T08:30:07Z
dc.date.available2020-05-29T08:30:07Z
dc.date.issued2020-03-30
dc.description.abstractI mai 2019 ble det gjennomført en forskningsundersøkelse i en nausttuft og tuft (ID 38824) på Nergård, Bjarkøy. Det ble gravd en 10 x 0,5 m sjakt på tvers av nausttufta mellom veggvollene og sjakter på 5 x 0,5 m og 1 x 0,5 m i en tuft langs vestsiden av nausttufta. Nausttufta har estimerte ytre mål på 33 x 13 m og indre mål på 29 x 5,5 m. Naustkronologi består av to hovedbruksfaser basert på stratigrafien og <sup>14</sup>C dateringer. Første fase var bygging av stornaust i vikingtid datert til 862-992 e.Kr., og som kan være knyttet til Bjarkøyætta og muligens til Bjarkøyhøvdingen Tore Hund. Vikingtidsdateringen kan kobles stratigrafisk til en dobbel stolperekke i en 1,2 m bred grøft i midten av den vestre veggvollen. Stolpehullene er 50 cm dype og 30 cm i diameter med kraftig steinskoing. Den andre bruksfasen er datert til høymiddelalder, basert på <sup>14</sup>C dateringer fra den vestre veggvollen som spenner perioden 1184-1282 e.Kr. Kontinuitet i naustbruk fra vikingtid er sannsynlig. Konstruksjonsendringer med oppbygging og utvidelse av veggvollen, samt tildekking av stolpehullene, ble utført i middelalderen. Et lag med okermaling og båtsaum datert til 1200-tallet er tolket som spor etter gjenbruk av båtbord / båtskrog til veggkonstruksjon. Det er også mulig at ombygging av naustet har en sammenheng med bruken som leidangsnaust tilhørende en av de 13 skipreider i Hålogaland på 1200-tallet. Tufta ved siden av naustet har en estimert størrelse på 26 x 8-11 m. To smale og grunne langsgående grøfter som er synlig på overflaten i tufta tilhører aktivitet som er adskilt fra, og seinere enn, hovedbruksfasen. Et funnholdig lag opptil 20 cm tykt ble avdekket med en nedgravd steinsatt grop 1,3 m i diameter og 35 cm dyp <sup>14</sup>C datert til 1025-1150 e.Kr. En båtsaumkonsentrasjon lå ved og i gropa, i tillegg til et knivblad, en klinkhammerhode og et bryne. Verktøy og båtsaum i gropa kan indikere at tufta hadde en funksjon relatert til bygging og vedlikehold av båter tilknyttet naustet. Datering fra gropa viser til kontinuitet i bruk av begge strukturene mellom vikingtid og middelalder.en_US
dc.identifier.citationWickler S. Arkeologisk forskningsutgraving i nausttuft og tuft ID 38824 på Nergård, Bjarkøy, Harstad kommune, Troms og Finnmark fylke. Norges arktiske universitetsmuseum; 2020. 43 p.en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 1806544
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18400
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetsmuseumen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Archeology: 090en_US
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090en_US
dc.titleArkeologisk forskningsutgraving i nausttuft og tuft ID 38824 på Nergård, Bjarkøy, Harstad kommune, Troms og Finnmark fylkeen_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.typeForskningsrapporten_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel