Hjertesvikt og totalmortalitet i Tromsøundersøkelsen

Abstract

Bakgrunn og formål Bakgrunnen for studien er at totalmortalitet hos personer med og uten hjertesvikt i den generelle befolkningen er lite studert i Norge. Formålet var å undersøke sammenhengen mellom hjertesvikt og totalmortalitet i Tromsøundersøkelsen, Tromsø 4.

Metode Rapporten er basert på data fra personer som deltok i den fjerde Tromsøundersøkelsen, Tromsø 4, som ble gjennomført i 1994-1995. Tromsø 4 omfatter til sammen 27 158 personer i alderen 25 år og eldre. Personene svarte på spørreskjema angående livsstil, sykdom og behandling. Det ble gjort målinger av høyde, vekt, blodtrykk og puls. Dataene fra Tromsø 4 er koblet til en fil med utskrivningsdiagnoser for hjertesvikt fra Universitetssykehuset Nord-Norge og til dødelighetsdata fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. Multivariable Cox proporsjonale hazard regresjonsmodeller ble brukt for å beregne hazard ratio for død, 95% konfidensintervall og p-verdi for ulike uavhengige variabler. Hovedeksponeringsvariabelen i alle modellene var hjertesvikt. Journaldata fra sykehuset ble brukt for å undersøke validiteten av hjertesviktdiagnosene.

Resultater 1348 (5,0%) personer fikk hjertesvikt i løpet av oppfølgingsperioden, 601 (4,3%) kvinner og 747 (5,9%) menn. Av kvinnene med hjertesvikt døde 456 (75,9%) og 517 (69,2%) av mennene i løpet av oppfølgingsperioden på gjennomsnittlig18,3 år. Ved aldersjustert Cox proporsjonale hazard regresjon ble det observert at kvinner og menn med hjertesvikt hadde henholdsvis over seks og fem ganger høyere risiko for død sammenlignet med kvinner og menn uten hjertesvikt. Det ble ikke funnet signifikant forskjell i risiko mellom kjønnene.

Konklusjon Studien viser at personer med hjertesvikt har høy totalmortalitet sammenlignet med personer uten hjertesvikt. Det er forskjell i karakteristika av personer med og uten hjertesvikt. Høy mortalitet er også funnet i lignende studier som denne, selv om grad av risiko er noe ulik.