Show simple item record

dc.contributor.advisorKristiansen, Erling
dc.contributor.authorGjerde, Klaus
dc.date.accessioned2020-06-08T08:08:42Z
dc.date.available2020-06-08T08:08:42Z
dc.date.issued2019-06-07
dc.description.abstractBakgrunnen for oppgaven har vært å undersøke fremtidige bygningsmaterialer. Her er isolasjonsmaterialer og konstruksjonsmaterialer som betong, stål og massivtre gjennomgått. Det har i tillegg vært gjennomført et caseprosjekt hvor gjenbrukspotensialet for en bygning brukt i caseprosjektet har blitt vurdert. Videre ble livsløpsvurderinger for bygningen i caseprosjektet vurdert opp mot en tilsvarende referansebygning. Isolasjonsmaterialene ble delt inn i tradisjonelle, høyverdige og mulige fremtidige isolasjonsmaterialer. Her kom det klart frem at høyverdige isolasjonsmaterialer blir utkonkurrert på samtlige punkter foruten om varmekonduktivitet. Spesielt knyttet til robusthet, kostnader og livsløpsvurderinger kom de tradisjonelle materialene best ut. For de mulige fremtidige isolasjonsmaterialene ble det påpekt at disse må søke å gjøre egenskapene til dagens høyverdige isolasjonsmaterialer enda bedre, slik at disse kan utkonkurrere de tradisjonelle isolasjonsmaterialene. Av de høyverdige isolasjonsmaterialene er det spesielt vakuumisolasjonspaneler og aerogel-produkter som skiller seg positivt ut. For de mulige fremtidige isolasjonsmaterialene, kan nanoisolasjonsmaterialer være det beste man får benyttet i fremtiden. Likevel peker dynamiske isolasjonsmaterialer seg ut til å være det materialet som kan ha høyest potensial i fremtiden. I caseprosjektet ble en eldre boligblokk brukt som utgangspunkt for å vurdere gjenbrukspotensialet for materialene som brukes i bygningen. Her kom det frem at, under visse forbehold, at betongen kan ombrukes og trevirket kan inngå i energigjenvinning. For livsløpsvurderingene i caseprosjektet, ble det vurdert at eksisterende boligblokk har langt høyere klimagassutslipp enn det referansebygget hadde. Forskjellen var som forventet størst i fasen energibruk i drift, og var om lag 3,5 ganger høyere enn for referansebygget.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18478
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSHO6261
dc.subjectVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530en_US
dc.subjectVDP::Technology: 500::Building technology: 530en_US
dc.subjectBygningsmaterialeren_US
dc.titleFremtidens bygningsmaterialeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)