Sporing av kvalitetsinformasjon i en sjømatforedlingsbedrift

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å undersøke muligheten for sporing av informasjon fra kvalitetskontrollene til en utvalgt sjømatprodusent. Følgende problemstilling ble utviklet: ”Er det mulig å spore data fra kvalitetskontrollene casebedriften utfører ved produksjon av ferskpakket laks?” For å besvare problemstillingen ble både graden av sporbarhet på laks og innsatsfaktorer i casebedriften og de kvalitetskontroller casebedriften gjennomfører under produksjon av laks kartlagt.

Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av de tre kvalitative metodene observasjon, intervju og dokumentanalyse. Resultatene fra de tre metodene ble triangulert for å øke studiets pålitelighet og gyldighet. Kartleggingen viste at det var mulig å spore enheter med laks både internt i casebedriften og tilbake til oppdrettere. Casebedriften hadde derimot to kritiske sporbarhetspunkter i forhold til sporing av innsatsfaktorene: Det var ikke mulig å spore isoporkasser tatt fra bufferlager og vann som brukes i isproduksjon. Dette ledet ut i forslag til utbedringer for casebedriften: For å få direkte kobling mellom isoporkasser fra bufferlageret og identifikasjon på laksebatch kan bufferlageret inndeles i områder sortert etter produksjonsdato eller identifikasjon på isopormasse. Eventuelt kan isoporkassene påtrykkes produksjonsdato eller identifikasjon på isopormasse. Ved hjelp av to eller flere vanntanker kan vann deles inn i enheter og gis en identifikasjon som kan kobles til identifikasjonen på laksebatch. Antallet og størrelsen på tankene kan bestemmes ut fra for eksempel hva som er praktisk i forhold til mengden vann/is som benyttes i en dagsproduksjon. Det bør også gjennomføres kvalitetskontroll på hver batch med vann.

Kartleggingen viste også at det var direkte eller indirekte koblinger mellom informasjon fra samtlige av casebedriftens kvalitetskontroller og identifikasjonen på enheter. Det kom frem at noe av informasjonen fra kvalitetskontrollene kan knyttes til en eller flere sporbare enheter, mens mesteparten av informasjonen ofte er koblet til tid og sted i produksjonen. Informasjon fra kvalitetskontroller kan derfor deles inn i punktvis data og flytende data. Flytende data må inndeles i tidsperioder for å kunne kobles til sporbare enheter. På grunnlag av dette ble det anbefalt videre studier på IT-systemer basert på tidsakser. En vil på den måte oppnå direkte koblinger mellom all type informasjon, uavhengig av om informasjonen er i form av flytende data gjeldende for hele produksjonen eller punktvise registreringer for enkeltenheter.