En kvantitativ studie om sammenhengen mellom pragmatisk kompetanse ved 8,5år, og språk- og kommunikasjonsutvikling ved 18 og 36 måneder. Basert på informasjon fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen, og Språk-8 studien

Abstract

Hensikten til masteroppgaven var å undersøke om det finnes tidlige kjennetegn ved 18 og 36 måneder som predikere senere pragmatisk kompetanse ved 8,5år. Pragmatisk kompetanse handler om å ha ferdigheter til å bruke kommunikasjon funksjonelt i ulike sosiale settinger. Masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Språk-8 studiet, som er et delstudie av Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa), og baserte seg på data som er innsamlet av dem. I og med at MoBa er en prospektivt longitudinell studie hvor en har foreldrerapportert informasjon fra ulike tidspunkt i barnets utvikling, kan en se tilbake i tid på hva foreldrene svarte på de ulike spørreskjemaene lenge før barnet var identifisert med vansker.

Etter utvalgsseleksjonen til Språk-8 og basert på tilgjengelig 18 måneders spørreskjema fra MoBa, består masteroppgavens utvalg av 473 barn. Disse barna ble fordelt i tre grupper (lav, normal, og høy) basert på deres skår på spørreskjemaet pragmatiske profil ved 8,5år. Gruppene ble deretter sammenlignet for å undersøke i hvilken grad de viste utfall på milepælsutvikling ved 18 måneder, utfall på IQ ved 8,5år, og utviklingstrekk ved 18 og 36 måneder.

Oppsummert viser funnene fra denne studien at de barna som skårer lavt på pragmatisk kompetanse ved 8,5år også viser forsinkelser ved 18 måneder i milepælsutvikling innenfor kommunikativ, sosial og finmotorisk utvikling. Videre viser det seg at denne gruppen har noe svakere IQ, men er innenfor normalområdet ved 8,5år. Fra den binære regresjonsanalysen var det syv ferdigheter ved enten 18 eller 36 måneder som viste seg å være predikativ for senere pragmatiske språkvansker. Disse syv ferdighetene kan relateres til sosial kommunikasjon og delt oppmerksomhet. De predikative ferdighetene samsvarer med teori om hvordan ulike ferdigheter innenfor respondering og initiering på delt oppmerksomhet og sosial interaksjon påvirker barnets språktilegnelse og kommunikative utvikling. Dette henviser til hvordan ulike tidlige sosiale kommunikasjonsferdigheter kan forståes som grunnlag for utviklingen av pragmatiske ferdigheter. Det er uvisst om disse vanskene er medfødt og/eller kommer fra ugunstige miljøbetingelser i barnets oppvekst. Denne studien viser at det allerede ved 18 måneder er mulig å identifiser mulige predikative faktorer for senere pragmatisk kompetanse. En slik tidlig identifisering kan legge til rette for iverksettelse av tidlig innsats.

The purpose of this master thesis was to investigate whether it is possible to identify early characteristics at 18 and 36 months, which can later predict pragmatic competence at 8.5 years. Pragmatic competence involves having the skills to use communication functionally in different social settings. The master thesis was written in collaboration with Language-8 (Språk-8), which is a sub-study of the Norwegian mother, father, and child cohort study (MoBa). The data for the thesis was provided by them. MoBa is a prospective longitudinal study where parents have provided information about their child’s development in different stages. This provided an opportunity to look back in time to see how parents reported their child’s development at different times, long before the child was identified with language difficulties.

The sample of the master thesis consists of 473 children, who all have completed Language-8’s selection process and the 18-month questionnaire from MoBa. These children were divided into three groups (low, normal, high) which was based on their scores on the pragmatic profile questionnaire at 8.5 years. The groups were then compared to examine whether they showed any outcome on milestone development at 18 months, outcomes on IQ at 8.5 years, and developmental traits at 18 and 36 months.

In summary, the findings from this thesis shows that those children who score low on pragmatic competence at 8.5 years, also show delays at 18 months regarding communicative, social, and fine motor development. Furthermore, it appears that this group has somewhat weaker IQ, however they are still within the normal range. From the binary regression analysis, seven skills at either 18 or 36 months were found to be predictive of later pragmatic language difficulties. These seven skills can be related to social communication and shared attention. The predictive skills correspond to theories about how different skills in responding and initiating shared attention and social interaction, affect the child’s language acquisition and communication development. This refers to how various early social communication skills can be understood as the basis for the development of pragmatic skills. It is unclear whether these difficulties are something you are born with, and/or arise from adverse environmental conditions in the child’s upbringing. This thesis has shown that at 18 months it is possible to identify some predictive factors for later pragmatic competence. Early identification can help to facilitated earlier intervention to reduce the impact of the communication difficulties.