Prediksjon av tidlige leseferdigheter. En kvantitativ studie.

Abstract

Sammendrag Denne studien undersøker prediktiv validitet av «Literate – screeningtest for dysleksi hos barn», som er utviklet gjennom The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD) ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Dette gjøres ved å undersøke 1) hvor sterk sammenhengen mellom leserelaterte kognitive ferdigheter, målt med deltester fra «Literate» og ordavkoding ett år senere er, 2) hvor mye av variasjon i ordavkodingsferdigheter ett skoleår senere de målte ferdighetene kan forklare, og om 3) arbeidsminne bidrar til å forklare en større del av variasjonen. Formålet er å undersøke om deltester fra «Literate» kan være et godt verktøy for å tidligere oppdage barn som vil streve med lesing. Skolen møter hvert år barn som strever med å lære å lese. Svak lesekompetanse får konsekvenser for blant annet læring, utdanning, selvfølelse samt at det koster både for enkeltindividet og samfunnet. Innen leseforskning er det enighet om at bokstavkunnskap, fonemmanipulasjon, hurtigbenevning og arbeidsminne er uavhengige prediktorer for leseferdighet (Lervåg, Bråten, Hulme, 2009; Melby-Lervåg, Lyster, Hulme, 2012; m.fl.). Undersøkelser gjort på barn i overgangen til leseopplæring viser at målinger på førlitterært stadium kan predikere senere ordavkodingsferdigheter. Studien er kvantitativ, ikke-eksperimentell, og har to måletidspunkt. Utvalget består av 53 barn som ble testet i barnehage/1. klasse og ett skoleår senere. Deskriptive analyser, korrelasjons- og regresjonsanalyser er gjort ved hjelp at statistikkprogrammet SPSS. Resultatene viser at det er signifikant og sterk korrelasjon mellom flere av de målte leserelaterte kognitive ferdighetene. Bokstavkunnskap (.620) og fonemutelatelse (.613) korrelerer sterkest med ordavkoding. Regresjonsanalysene viser at samlet kan de målte kognitive ferdighetene forklare 58 % av variasjonen i ordavkodingsferdighetene ett år senere. Bare 4 % av dette forklares med arbeidsminne. Tatt i betraktning at tredjevariabler ikke er målt, og at målinger for hurtigbenevning falt ut, er det grunn til å tro at testen kan gi verdifull informasjon om senere ordavkodingsferdigheter. Mer forskning trengs for å klargjøre dette.