Hjorth-søstrenes romaner Arv og miljø og Fri vilje – romaner som normativ kilde i jussen
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/19235Dato
2020-08-25Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Forfatter
Pedersen, Jussi ErikSammendrag
I romanenes tematisering av voldtekt smelter to forskjellige humanistiske retninger – litteratur og juss – sammen. Simonsen, Porsdam og Skov Nielsen uttaler at det er forbløffende hvor ofte «litteraturen taler retlig – hvor ofte den vidner om, iscenesætter og er præget af lov, ret, skyld og straf». Hjorth-søstrenes romaner er etter min oppfatning utmerkede eksempler på akkurat dette, og romanene tematiserer på en kraftfull og ekspressiv måte grunnleggende normative spørsmål om fornærmedes og den øvrige families posisjon og rolle ved seksualforbrytelser.
Jussens og litteraturens samhandling utgjør et eget forskningsfelt, som opprinnelig kunne grovsorteres i to overlappende tilnærminger – rett i litteratur og rett som litteratur. Den første tilnærmingen utforsker hvordan retten fremstilles og tematiseres i litterære verker. Rett som litteratur utforsker hvordan rettslige praksiser benytter litterære virkemidler. Også i rettsvitenskapen har det vært oppmerksomhet omkring blant annet dommeres bruk av retoriske grep i rettsavgjørelser. En tredje kategori er litteratur som rett ‒ en retning som «omfatter alle studier som undersøker hvordan litteraturen selv oppbygger – og vurderes ut fra – normative, rettslige og lovmessige kategorier». Det er ingen skarpe skiller mellom de tre tilnærmingene, og disse har felles – som store deler av juss- og litteraturforskningen – at de utgjør et oppgjør med «retspositivismen og med rettens generelle formalisme og dens tiltro til objektiv abstraktion».
Jeg skal i det videre først omtale valg lovgiver har tatt ved reguleringen av seksuallovbrudd. Deretter skal jeg kort redegjøre for hvorfor jeg mener at Hjorth-søstrenes romaner kan utgjøre en kilde til kunnskap om disse valgene. Deretter vil jeg trekke frem noen hovedtema i romanene som etter mitt syn er av interesse i denne sammenheng. Samtidig kan jussens forståelse for sentrale, normative strukturer fra strafferetten og reguleringen av seksuallovbrudd bidra ved lesningen av romanene. Samlet vil litteraturen og jussen dermed kunne si noe om hverandres disipliner og dermed «gi kunsten makt og makten mening».