Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDalmo, Roy
dc.contributor.advisorSeternes, Tore
dc.contributor.authorKjølstad, Eskil Mossige
dc.contributor.authorSvartaas, Ole Kristian Helstad
dc.date.accessioned2020-09-09T09:31:51Z
dc.date.available2020-09-09T09:31:51Z
dc.date.issued2020-05-15
dc.description.abstractHuden og hornhinnen utgjør fiskens forsvarsbarrierer mot ytre påkjenninger. Begge har mobile celler kalt keratocytter. Dette er en av de mest bevegelige cellene som er kjent. Cellene gjenoppretter raskt barrieren hvis vevet skades ved å vandre ut fra sårkantene mot midten av såret. Sårhelingen effektiviseres ved at cellene bedriver fagocyttisk aktivitet av fremmedlegemer. Siden cellene er meget viktig i sårheling og som barriere overfor patogener og fremmedlegemer var ønsket å studere disse nærmere for å se hvordan cellene håndterte plastpartikler (polystyren i mikro- og nanostørrelse). Videre ble det observert interessante trekk med cellene, som kunne være mitokondrieutveksling, cellefusjonering og tunneldannelse. Dette ble undersøkt ved bruk av avanserte konfokalmikroskop av typen «GE Delta Vision Elite» og «NanoLive 3D Cell Explorer». Skjell og hornhinne ble høstet fra 22 stk. atlantisk laks (salmo salar L.). Fra prøvene vandret keratocyttlignende celler som var morfologisk ganske like, men hornhinnecellene varierte mer i størrelse. Cellene så ut som speilegg med en ellipseformet cellekropp som mobilitetsorganet lamellipodium strakk seg over 180° rundt i en kanofasong. Cellene kunne være sammenkoblet med celletunneler kalt «tunneling nanotube» (TNT). Den lengste TNT hos hudcellene ble målt til 381 μm (rundt 9,5 cellelengder) og 92 μm hos hornhinnecellene. Elleve ulike fluorescensfarger for visualisering av cellekomponenter ble testet på hudcellene. Tre farger fungerte tilfredsstillende; «MitoTracker Green» (MTG), «MitoTracker Orange» (MTO) og «LysoTracker Red» (LTR). Av disse ble MTG og LTR testet på hornhinnecellene, som så ut til å reagere på samme måte. Ved eksponering for polystyrenpartikler på henholdsvis 503 nm og 955 nm ble cellene farget med LTR. Målet var å se etter opptak av plastpartikler og dens interaksjon med lysosomer, som er kjent for å bryte ned fremmedlegemer. Dette kunne ikke verifiseres. Ut fra observasjoner kan det antas at celler fra både hornhinne og hud fusjonerte. Det ble også vist at hudcellene utveksler mitokondrier. Mitokondrie inne i TNT ble observert, men selve overføringen ble ikke observert.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19278
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBIO-3955
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920en_US
dc.titleKeratocyttlignende celler fra hornhinne og hud hos atlantisk laks (Salmo salar L.). Mikro- og nanoplast, mitokondrieutveksling, fusjonering og celletunneleren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)