Den korrekte tolkningen av artikkel 81 er uklar grunnet nyere rettspraksis. Det kan blant annet argumenteres med at artikkel 81 (3) er blitt overflødig på grunn av oppveiingen av positive og negative konkurranse vilkår under artikkel 81 (1). Oppgaven vurderte ikke bare hvordan rettstilstanden er i dag, men også hvordan artikkel 81 burde utformes.

Denne oppgaven forsøker å belyse forholdet mellom finnmarksloven og folkeretten, særlig med henblikk på finnmarkslovens regler om jakt og fiske. Finnmarkslovens bestemmelser i kapittel 3 vurderes opp mot ILO-konvensjon nr. 169 arikikkel 8, 14, 15 og 23. Samtidig er også FNs urfolksdeklarasjon og utkast til nordisk samekonvensjon trukket inn i vurderingen.

Moderne arbeidskraftsutnyttelse kjennetegnes ofte av bakenforliggende vinnings- og eiermotiver. Det er først og fremst i jordbrukssektoren, byggebransjen, verkstedsindustrien, restaurantbransjen og tekstilbransjen at grov utnyttelse av arbeidskraft forekommer. ILO anslår at 12,3 millioner mennesker kan være utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis. Av disse er 2,4 millioner ofre for menneskehandel. ...

Arbeidsavtalen danner utgangspunktet for arbeidstakerens og arbeidsgiverens gjensidige frister. Av arbeidsmiljøloven § 14-5 fremgår det at arbeidsavtalen skal inngås skriftlig, og av § 14-6 hvilket innhold den skal ha. Det er arbeidstakers behov for forutberegnelighet og klarhet som har vært avgjørende ved utformingen av bestemmelsene. Også hensynet til arbeidsgiver er imidlertid ivaretatt. Bestemmelsene ...

Beskyttelse av tv-formater som f.eks. "Vil du bli millionær?". Er et tv-format kun én eller flere ideer som ikke kan nyte opphavsrettslig vern? Er tv-formatenes enkeltelementer vernet i tilstrekkelig grad på egenhånd, slik at det ikke er behov for et vern for helheten? Sammenligning av markedsføringsloven og åndsverkloven.

Oppgaven redegjør for hvilke muligheter en arbeidsgiver har til å forskjellsbehandle arbeidssøkere. Arbeidsgivers styringsrett er begrenset av et forbud mot diskriminering i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Det blir innledningsvis gitt en kort lovhistorikk og en redegjørelse for begrepsbruk i arbeidsmiljøloven. Dette etterfølges av en metodedel hvor rettskildemessige særtrekk blir belyst, blant annet ...

I Norsk rett bygger man på prinsippet om avtalefrihet. Men siden det er store variasjoner i partskonstellasjoner i de avtaleforhold som inngås. Vil partene ha et ulikt utgangspunkt for forhandlingen av avtalen, vil de kunne oppnå ulike resultat. Det kan derfor være behov for å se på hvilken betydning dt får for tolking og urimelighetssensur hvilken stilling partene har. Gjennom Høyesteretts praksis ...

Som følge av et arbeidsforhold mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker er det gitt ulike begrensninger i arbeidsgivers adgang til å foreta beslutninger og instruksjoner overfor arbeidstakerne. Slike begrensninger finnes for eksempel gjennom lovgivningen eller kan følge av arbeidsavtalen. I denne oppgaven skal det redegjøres for problemstillingen om det i norsk rett er adgang til å oppstille en ...

Samvær med biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse er ansett viktig og verdifullt for barn. Dette er lovfestet i barnevernloven § 4-19 og fremgår også av EMK art.8 og FNs barnekonvensjon art.9(3). I oppgaven ser jeg nærmere på hvordan samværsretten etter en omsorgsovertakelse er, og da med særlig henblikk på omfanget av denne og hva som er de sentrale momentene når dette skal fastsettes.Oppgaven ...

Aksjeloven og allmennaksjeloven hjemler rett til innløsning i en rekke ulike tilfeller. Når aksjer skal innløses etter noen av de nevnte bestemmelsene, må de verdsettes. Hvilke verdsettelsesprinsipper som da skal anvendes, har vært omstridt. Hovedspørsmålet er om aksjene skal verdsettes med utgangspunkt i aksjenes omsetningsverdi eller den forholdsmessige andelen av selskapets underliggende verdier. ...