Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVassdal, Terje
dc.contributor.authorKarlberg, Henning Almli
dc.contributor.authorKilskar, Johan Saur
dc.date.accessioned2020-09-17T10:04:50Z
dc.date.available2020-09-17T10:04:50Z
dc.date.issued2020-05-28
dc.description.abstractFormålet bak studien er å ta stilling til i hvilken grad Domstolkommisjonens forslag om sammenslåinger av norske tingretter kan føre til effektivitetsforbedringer. Forslaget innebærer å etablere større rettskretser og redusere antallet tingretter fra 60 til 22 (NOU 2019:17). Ved bruk av Data Envelopment Analysis er tingrettenes historiske effektivitet for årene 2017, 2018 og 2019 estimert. Studiens forskningsmodell tar utgangspunkt i tingrettenes ressursbruk, inndelt i dømmende og saksbehandlende årsverk, og sammenligner dette med produksjonen av fire generiske sakstyper; enedommersaker, meddomsrettsaker, tvistesaker og øvrige sivile saker. Det analytiske rammeverket utviklet av Bogetoft og Wang (2005) er anvendt for å estimere potensielle gevinster som følge av horisontale sammenslåinger av Norges tingretter i henhold til forslaget presentert i NOU 2019:17. Datamaterialet lagt til grunn for analysen er gjort tilgjengelig av Domstoladministrasjonen. Studien avdekker et betydelig effektiviseringspotensial blant tingrettene i dagens struktur, i tråd med de seneste analysene av effektivitet i norske tingretter (Førsund & Kittelsen, 2019; Riksrevisjonen, 2019). Analysene indikerer at flere tingretter opererer med ugunstig skala. Det er dokumentert signifikant svakere effektivitet blant landets minste tingretter, men det må understrekes at det finnes unntak. Effektivitetsanalysene antyder at Domstolkommisjonens forslag til strukturendringer kan være berettiget med hensyn til tingrettenes effektivitet. Fusjonsanalysen indikerer at det foreligger effektiviseringspotensialer som følge av sammenslåingene. Den mest betydningsfulle effekten kommer av læring, som i utgangspunktet kan oppnås uten å slå enhetene sammen. De rent strukturelle fusjonseffektene antyder størst effektiviseringspotensialer for mindre tingretter, mens det ser ut å være begrensede potensialer av å fusjonere større tingretter. De største strukturelle effektene kommer av at fusjonerte enheter får en mer hensiktsmessig sammensetning av ansatte og sakstyper. En moderat effektivitetsforbedring kan forventes av at fusjonerte enheter opererer på mer fordelaktig skala, forutsatt produksjonsteknologi med tiltakende skalautbytte.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19408
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBED-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Økonometri: 214en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Econometrics: 214en_US
dc.titlePotensielle effektivitetsforbedringer ved sammenslåinger av norske tingretter. En DEA-analyse av Domstolkommisjonens forslagen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)