Bak tallene. En litteraturstudie om unges helse, hva kan vi avdekke gjennom Ungdatas spørsmål om psykiske plager?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Formålet med denne studien er å belyse hvordan ungdoms psykiske helse kartlegges gjennom spørsmålstillingen i Ungdatas selvrapporteringsskjema, og hvordan svarene kan tolkes og forstås. Videre kan denne kunnskapen benyttes i helsefremmende arbeid rettet mot ungdom. Problemstilling: «Hva kan ungdomsundersøkelsen Ungdata gi svar på gjennom sine spørsmål om psykiske plager, og hvilke implikasjoner kan dette ha for helsesykepleierens helsefremmende arbeid?» Utdypende forskningsspørsmål: «Hvilken betydning kan spørsmålenes tema ha for undersøkelsens resultat?» og «Kan Ungdataundersøkelsens konklusjon påvirkes av karakteristiske trekk i pubertetsutviklingen?» Tidligere forskning: Det er søkt tidligere forskning på tema kritisk vurdering av «screeningsverktøy brukt på ungdom i puberteten» og «undersøkelsen Ungdata». Teori: Relevant teori for studien er hentet fra normalutvikling i aldersgruppen knyttet til søvn, hjernens modning og følelser, samt teori om depresjon, helsefremmende arbeid, salutogenese og self- efficacy. Det gjøres også en beskrivelse av Ungdata. Metode: Dette er et litteraturstudium av type Scoping review, og det gjøres systematiske søk og en tematisk analyse for å vurdere forskning innen ungdom i pubertetsutviklingen mot studiens problemstilling. Resultat: Studiens resultater tyder på at Ungdatas spørsmål om psykiske plager kan fange opp forhold hos ungdom som omhandler deres mentale modningsprosess, ulike bekymringer og en midlertidig forskjøvet døgnrytme kombinert med stadig færre søvntimer. Da lidelsene depresjon og insomni kan ha flere liknende plager, og en antatt lik forekomst, kan dette i tillegg påvirke konklusjonen. Studien belyser også hvordan eksempelvis bekymring og søvnvansker hos enkeltindividet kan være uttrykk for utfordringer ved ungdoms oppvekstmiljø med tanke på familie, venne og skole forhold. Konklusjon: Det stilles ikke spørsmål om depresjon fanges opp gjennom Ungdatas spørsmålstilling, men gjennom studiens resultat utfordres forståelsen av hvor stor andel av svarene som også kan være indikasjoner på andre forhold enn depressive symptomer. Studiens resultater synliggjør et behov for økt bevissthet rundt hva som er normalt ved unges psykiske helse, og bidrar således med kunnskap til et helsefremmende perspektiv i arbeid med ungdoms helse. Ved å gi den normale utviklingen økt fokus kan ungdommers tro på å mestre egne utfordringer styrkes. Studien foreslår også tema til videre forskning. Keywords: Adolescent, puberty, sleep, self-efficacy.