En evig tannpine? Hvilke utfordringer eksisterer i ivaretakelsen av munnhelse hos pasienten med demenssykdom på sykehjem?

Abstract

Vi må innse at tannprotesenes æra snart er over. Flere av de gamle som kommer på sykehjem i dag har intrikate løsninger i munnen for å bevare tyggefunksjonen, og flere har egne tenner. Dette vil kreve mer avansert munnstell, og kvaliteten på munnstell i sykehjem er dårlig. Pasienter med demenssykdom har store behov for hjelp til personlig stell og hygiene – og er prisgitt pleierne. Studiens forskningsspørsmål er følgende; «Hvilke utfordringer eksisterer i ivaretakelsen av munnhelse hos pasienten med demenssykdom på sykehjem?» Studien er utført med en kvalitativ metode, med en hermeneutisk tilnærming og et fenomenologisk perspektiv. Materiale til analyse er samlet inn ved dybdeintervju med sykepleiere på skjermede avdelinger, og tannpleiere i kommunehelsetjenesten. Materialet er analysert med inspirasjon av Malterud og Tjora. Resultatene er presentert, og diskutert opp mot teoretisk utgangspunkt og relevant forskning. Konsekvensene av dårlig munnhelse for den gamle pasient kan være alvorlige. Studien peker på at munnhelse ikke er et tema på sykehjem, og at kunnskapsnivået om munnhelse bør heves. Mangel på rutiner og ansvarsavklaring viser seg som utfordringer, og sykepleierne opplever at arbeidshverdagen er preget av en knapphet på tid. Sykehjemsavdelingen som arena er preget av en New Public Management rettet tankegang, og påvirket av samhandlingsreformen. Tid som fenomen påvirker flere aspekter av sykepleierens muligheter for ivaretakelsen av munnhelse på den skjermede sykehjemsavdelingen.