Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRøvik, Kjell Arne
dc.contributor.authorSlåtten, Kåre
dc.date.accessioned2020-10-19T11:26:01Z
dc.date.available2020-10-19T11:26:01Z
dc.date.issued2020-11-04
dc.description.abstractUsing neo-institutional theory as a lens, this thesis analyzes the Norwegian personnel and HR functions as a professional field in the period 1945-2020. In an attempt to establish a link to the organizational level, the thesis also examines the evolution of The Norwegian Public Roads Administration’s personnel and HR function during the same time period. The study employs a qualitative and historical research design, and draws on a variety of data sources, gathered by means of 69 in-depth interviews as well as extensive examinations of archival source material. The research question centers around how the field’s two institutional logics (strategy-oriented and support-oriented) evolve and interplay over time. The findings indicate that both logics can be traced back to the inception of the professional field. Throughout history, the strategy-oriented logic has not had a great impact on the field. The limited influence of the strategy-oriented logic has been a recurring theme during the last 75 years and has shaped the field’s collective narratives and identities. Since the 1980s, a distinct issue field focusing on HR-related themes has emerged, in parallel with the professional field. The study shows that the growth of the HR issue field has lead to a weakening of the professional field. The study develops a typology of handling mechanisms that can be used to analyze the Norwegian Public Roads Administration’s handling of the professional field’s institutional logics: (1) non-response, (2) balancing, (3) separation, and (4) cooptation. The study shows that these four ways of handling institutional logics vary in terms of relative importance. Handling mechanisms that may have been dominant in one time period may become less influential in later time periods. Compared with previous studies that have focused primarily on short and delineated time periods, this study provides a longitudinal and historical view that sheds more light on the complexity of organizations’ handling of institutional logics. It is argued that organizational-level factors and processes influence the relative importance of the different handling mechanisms. Organizational characteristics such as culture, identity, and actors constitute an «organizational filter.» In some periods, the organizational filter may shut out much of what is happening at the field-level, while during other time periods, the filter may change and make the organization more attentive and receptive to dominant field-level institutional logics.en_US
dc.description.doctoraltypeph.d.en_US
dc.description.popularabstractMed hovedforankring i nyinstitusjonell teori analyserer avhandlingen norske personal- og HR-funksjoner som et organisatorisk yrkesfelt i tidsrommet 1945 til 2020. Innenfor samme tidsepoke undersøkes personal- og HR-funksjonen i Statens vegvesen. Studien har et kvalitativt historisk design med til sammen 69 intervjuer og et omfattende utvalg av skriftlige kilder. Problemstillingen drøfter hvordan personal- og HR-feltes strategi- og mer støtteorienterte institusjonelle logikker spiller seg ut over tid og virker sammen. Funnene viser at begge logikkene kan føres tilbake til feltets etableringsår. Gjennom historien har strategilogikken vist seg vanskelig å befeste i praksis, for feltet sett under ett. Den begrensede strategiske innflytelse har vært et tilbakevende tema i 75 år, og har formet feltets kollektive historiefortelling og identitet. Fra 80-tallet oppstod et tydeligere interessefelt for personaltemaer som utviklet seg parallelt med det yrkesrettede feltet. Det svekket yrkesfeltets strategiske posisjon. Vegvesenets handtering av personal- og HR-feltets institusjonelle logikker, blir sett i sammenheng med typologiene 1) manglende respons, 2) balansering, 3) separasjon og 4) kooptering. Studien viser at disse handteringsmåtene gjennom historien varierer i styrkeforhold. Handteringer som har dominert i en periode, kan i neste fase tones ned. Sammenlignet med tidligere studier som har fokusert på mer enkeltstående handteringer innenfor korte tidsintervaller gir studien dypere forståelse for kompleksiteten i ulike handteringsmåter. Når handteringsmåtene veksler og endrer styrkeforhold, har det sammenheng med prosesser og betingelser på organisasjonsnivå. Egenskaper og kjennetegn ved kulturen, identitet og lokale aktører virker inn på handteringen og utgjør faktorer i det studien forstår som et organisatorisk filter. I enkelte perioder kan filteret stenge ute deler av det som utspiller seg på feltnivået. På andre tidspunkter endres det organisatoriske filteret og gir andre tilkoplinger mot feltnivåets institusjonelle logikker.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19625
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.titlePersonal- og HR-funksjonen i Norge 1945 til 2020. En historisk studie av organisatoriske felt og institusjonelle logikkeren_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typeDoktorgradsavhandlingen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)