Show simple item record

dc.contributor.advisorRøvik, Kjell Arne
dc.contributor.authorHolth, Linnéa Lund
dc.date.accessioned2020-11-19T08:19:07Z
dc.date.available2020-11-19T08:19:07Z
dc.date.issued2020-09-01
dc.description.abstractDenne masteravhandlingen omhandler FACT- modellen som er en samhandlingsmodell innenfor rus- og psykiatrifeltet. Kjerneområdene i modellen er fleksibel oppfølging og bistand der du er. Modellen har sitt opphav i USA, nærmere bestemt fra ACT-modellen. Denne modellen har blitt videreutviklet og tilpasset i Nederland, og ble her til FACT-modellen. Modellen skal være et tilbud til de brukerne som er vanskelige å nå og som ikke nyttiggjør seg tradisjonell behandling. I Norge rulles FACT-modellen ut i stor skala, og dette er et av helsemyndighetenes satsningsområder. I avhandlingen er det to case som er studert, case rural og case by og bygd. De to casene fikk støtte fra Fylkesmannen til å opprette forprosjekt der de skulle utrede om FACT-modellen var noe de skulle innføre. Etter endt forprosjektperiode kom begge casene frem til at de ikke skulle adoptere FACT. Oppgavens problemstilling er som følger: Hva er bakgrunnen for at noen regioner valgte å ikke adoptere Flexible Assertive Community Treatment (FACT-modellen)? Det ble antatt at årsaken til at de to casene avviste modellen hadde noe med motstand mot endring å gjøre. Det ble tatt utgangspunkt i Jacobsen (2004) sine 10 grunner til at motstand mot endring oppstår. Her ble de seks grunnene som ble antatt å ha størst forklaringskraft valgt ut. I tillegg ble det lagt til en 7. grunn som kan ses i sammenheng med det rasjonell-økonomiske perspektivet. Avhandlingens metodiske opplegg er en kombinasjon av intervjuer med nøkkelpersoner i prosessen, samt dokumentanalyse av sluttrapport for prosjektet og sentrale referater fra prosessen. Hva slags grunner hadde regionene til å ikke gå for en modell som «alle» ønsker velkommen? Funn viser at de to casene som er studert skiller seg betydelig fra hverandre når det kommer til geografisk størrelse, befolkningsgrunnlag og hvor mange kommuner som har samarbeidet om prosjektet. Dette har påvirket at det er ulike funn i de to casene. I case rural er det forventningen som henger sammen med «Faglig uenighet» og «økonomiske faktorer» som har størst forklaringskraft. I case by og bygd er det derimot forventningen knyttet til «Frykten for det ukjente», «Ekstraarbeid» og timing som best kan forklare hvorfor FACT-modellen ble avvist.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19871
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.titleAdopteringen det ikke ble noe av. En analyse av bakgrunnen for at noen regioner valgte å ikke adoptere Flexible Assertive Community Treatment (FACT-modellen)en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)