Effekten av endringer i skredvarsel og faregrad – på opplevd skredfare og valg av terreng. Risikokommunikasjon- og persepsjon

Abstract

Økt interesse for ferdsel i skredfarlig terreng gjennom ski- og brettkjøring, har økt risikoen for snøskredulykker. Skredvarslingen Varsom er en av de viktigste verktøyene man har i dag til å skaffe informasjon om vær- og snøforhold, planlegge tryggere turer og forhindre menneskelige feil. Dette fordrer effektiv risikokommunikasjon og riktige forutsetninger for å oppfatte den kommuniserte risikoen. Denne studien har undersøkt om endringer (trender) i skredvarselet fører til en endring i opplevelsen av skredfare. Problemstillingen er: Påvirker trender og informasjonsmengde i skredvarselet vår oppfattelse og opplevelse av skredfare og fører dette til endring i vilje til å eksponere seg for utfordrende eller komplekst terreng? For å undersøke problemstillingen ble det gjort spørreundersøkelser gjennom et eksperimentelt design og benyttet statistiske analyser.

Det teoretiske grunnlaget for studien baserer seg i hovedsak på risikoteori, trendeffekten (Hohle & Teigen, 2015) og den menneskelige faktor. Blant annet risikopersepsjon og risikokommunikasjon, heuristikker og biaser, som både alene og sammen er med på å skape feilkilder til risiko. Disse faktorene kan medføre at man, til tross for både god kunnskap og/eller informasjon om snøskredfare, tar dårlige beslutninger og ulykker kan oppstå.

Resultatene viser at både trender i skredvarselet og informasjonsmengde påvirker folks oppfattelse av skredfare. Trend hadde en statistisk signifikant effekt ved en reduksjon i varslet faregrad/skredfare, som førte til en økt opplevd skredfare. Informasjonsmengde i varselet påvirket ikke opplevd skredfare i like stor grad, men som viste seg å ha størst effekt for opplevd skredfare for påfølgende dag, når respondentene skulle predikere skredfare frem i tid. Funnene fra studien kan ikke generaliseres, men de kan sammenlignes med og samsvarer med tidligere forskning, og det kan se ut til at det er mindre forskjell på trendeffekt mellom eksperter og folk flest når det kommer til opplevd skredfare basert på skredvarsler, når man sammenligner denne studien med undersøkelsen til Hovem, Mannberg og Terum J.A. (2018).

Basert på disse resultatene kan det se ut til at vi mennesker noen ganger er opptatt av, og har oppmerksomheten rettet mot faktorer som ikke nødvendigvis reduserer faren ved våre aktiviteter. Og studien vil oppfordre alle som har tenkt seg ut i skredutsatt terreng, til å skaffe seg formell snøskredutdanning, gjøre seg i stand til å ta egne og aktuelle skredfarevurderinger, samt det å bli mer bevisst ens egen risikoaksept før man er omringet av skredfarlig terreng.