"Noget af et eksperiment". Harald Schwenzens stumfilmadaptasjon (1922) av Knut Hamsuns roman Pan (1894)

Abstract

Hamsuns roman er komponert i korte, tilstands- og stemningsorienterte kapitler, har to kontrasterte jegfortellere, fire ulike tidsnivå, vekt på erindring, drøm, ubevisst sjeleliv og det irrasjonelle. Personene, særlig protagonistene Glahn og Edvarda, framstår uten klare motiver, og plotkomposisjonen er vag og åpen. En slik romankomposisjon er utfordrende å adaptere til film og skiller seg kraftig både fra de kunstneriske konvensjonene i samtidens norske bonde- og bygdefilm og fra den framvoksende Hollywood-stilen og det som etterhvert blir den klassiske filmfortellingens ideal. Hovedspørsmålene som stilles i denne artikkelen er derfor hvordan utfordringene er løst, hva som kjennetegner Schwenzens film som adaptasjon av romanen og hvordan adaptasjonen føyer seg inn i norsk filmhistorie og i romanens resepsjons- og tolkningshistorie. Et viktig poeng i artikkelen er at filmen adopterer den modernistiske fortellemåten og formen fra romanen, og gjennom stumfilmsjangerens melodramatiske virkemidler bidrar til å fremme eller forsterke sentrale innovative, modernistiske trekk adoptert fra romanen.