dc.contributor.advisor | Jacobsen, Bjarne Koster | |
dc.contributor.advisor | Lian, Olaug | |
dc.contributor.author | Strand, Robert | |
dc.date.accessioned | 2009-08-31T07:11:29Z | |
dc.date.available | 2009-08-31T07:11:29Z | |
dc.date.issued | 2008-06 | |
dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: De fleste som har diabetes i Norge har diabetes type 2. Antall personer med denne sykdommen forventes å øke. Overvekt, fysisk inaktivitet og usunne vaner øker risikoen for diabetes. Diabetes og dens relevante risikofaktorer følger en sosial gradient hvor de med lavest utdanning har høyest risiko.
Materiale og metode: Data i oppgaven er hentet fra Tromsøundersøkelse IV, og baserer seg på spørreskjema og en liten klinisk undersøkelse. Vi har inkludert 20084 personer med data om utdanningslengde og selv-oppgitt diabetes i analysen. Vi har ekskludert personer under 35 år og de som oppgir å ha fått diabetes før 35-års alder fra analysen. Det er i hovedsak diabetes type 2 vi studerer. I analysene av relasjoner mellom utdanningslengde og HbA1c er også personer som oppgir å ha diabetes blitt eksludert.
Resultat: Det er en signifikant sammenheng mellom diabetesprevalens og utdanningslengde for begge kjønn, med sterkest sammenheng for kvinner. For kvinner er det en signifikant sammenheng med HbA1c-nivå og utdanningslengde justert for noen faktorer. I en mer omfattende analyse var det ingen signifikant sammenheng. For menn er det ingen signifikant sammenheng med HbA1c-nivå i noen analyser. Det er signifikant sammenheng mellom relevante risikofaktorer og utdanningslengde for begge kjønn.
Konklusjon: Diabetesprevalens og risiko for diabetes reflektert i økt HbA1c-nivå varierer med utdanningslengde. Resultatene våre viser signifikante sammenhenger som består etter justering for livsstil. Dette tyder på at et ønske om å redusere sosiale ulikheter i helse i tillegg til å fokusere på den enkeltes levevaner, må inkludere tiltak på samfunnsnivå som bidrar til utjevning av ugunstige levekår.
Nøkkelord: Diabetes, HbA1c, risikofaktorer, sosioøkonomisk status, utdanningslengde. | en |
dc.format.extent | 2941770 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/2070 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_1822 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2008 The Author(s) | |
dc.subject.courseID | HEL-3950 | nor |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | en |
dc.subject | Diabetes | en |
dc.subject | HbA1c | en |
dc.subject | risikofaktorer | en |
dc.subject | sosioøkonomisk status | en |
dc.subject | utdanningslengde | en |
dc.title | Gir utdanning lavere diabetes-prevalens og lavere nivå av glykosylert hemoglobin (HbA1C)?
En tverrsnittsstudie fra Tromsøundersøkelse IV 1994/ 95. | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |