Skyldkravet i norsk terrorlovgivning : en oversikt over de mest sentrale sider ved skyldkravet i norsk terrorlovgivning, med særlig henblikk på terrorhandlinger, terrorforsett og terrorhensikt

Abstract

For å dømmes for terrorhandling etter gjeldende norsk rett kreves det at "handlingen er begått med det forsett", jf. strl. § 147 a første ledd. I forslag til ny straffelov § 131 er dette endret til "terrorhensikt". I følge den alminnelige forsettslæren skal det altså mer til for å dømme gjerningspersonen for brudd på terrorlovgivningen. Konsekvensen av dette er at straffebudet blir snevrere og rammer ikke lenger tilfellene som til nå har vært straffbare. Lovgiver ønsker å sette fokus på gjerningspersonens bakenforliggende motivasjon for å begå terrorhandlinger, og at det er sinnstilstanden som avgjør hvorvidt det er en terrorhandling. Hovedproblemstillingen er hva kravet om terrorforsett omfatter innholdsmessig, hva kravet om terrorhensikt omfatter, hvilke forskjeller det eventuelt er og hvilke konsekvenser en slik innstramming av vilkåret vil innebære rettslig sett. Det avgrenses i det vesentlige mot medvirkningsansvar og forsøkstilfellene, samt de mer spesielle reglene om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger som trusler om å begå terrorhandling, rekruttering, oppfordring og lignende. Terrorforbund vil drøftes helt kort.