Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse: Forstyrrelse av selvet etter utviklingstraumer. En litteraturgjennomgang.

Abstract

Postmodernistisk psykologi viser til at det idéhistorisk stabile og enhetlige selvet er en illusjon som er historisk og sosialt konstruert. Selvet kan i dag forstås å bestå av ulike strukturer. Gjennom veksling av selvtilstander legges grunnlaget for at vi kan oppleve oss som én og mange. Psykologfaglige begreper som selvforstyrrelse og utviklingstraumer har etablert seg i forskningsmiljøer og i den kliniske hverdag, og ulike psykiske lidelser har blitt presentert under disse begrepene. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUP) er en av disse lidelsene. Med bakgrunn i dette ønsket vi å gjennomgå eksisterende litteratur og forskning for å undersøke hvorvidt det er holdepunkter for at EUP kan forstås som en selvforstyrrelse i etterkant av utviklingstraumer. Litteraturgjennomgangen viser at EUP kan forstås som forstyrrelse i det narrative selvet eller svekket evne til selvopplevelse i narrativt eller refleksivt identitetsnivå. Samtidig gir studien holdepunkter for en teoretisk forståelse av at EUP kan betraktes som nevrobiologisk skjevutvikling forårsaket av utviklingstraumer i barndom.