Ungdom med psykiske helseplager i videregående opplæring: En kvantitativ studie på betydningen av tid og hjelp for frafall

Abstract

En fjerdedel av ungdommene som starter videregående opplæring (VGO) avslutter uten å ha fullført fem år etter oppstart, noen av dem på grunn av psykiske helseplager. Ingen har hittil undersøkt hvilken betydning ekstra tid eller formell hjelp mot psykiske helseplager har for frafallsraten. Data er hentet fra prosjektet UngVilje hvor ungdom besvarte spørsmål om deres livssituasjon ved oppstart av VGO i 2010 (n = 1676) og tre år senere (n = 662). Gjennomføring av VGO etter fem og 10 år var undersøkt for hele utvalget, og for ungdommer med og uten psykiske helseplager. Videre var det undersøkt hvem som hadde vært i kontakt med helsetjenester, samt sammenhengen mellom kontakt med helsetjenester og frafallsraten etter fem og 10 år. Uavhengig av psykiske helseplager var det 3-4 prosentpoeng flere som hadde fullført etter 10 år. Ungdom som hadde vært i kontakt med helsetjenester før hadde i større grad også vært det i løpet av VGO (OR = 4.06, p <.001), og egenvurdering av psykisk helse ved andre måletidspunkt var også av betydning (OR= 1.79, p =.001). Ungdommene med psykiske helseplager som ikke hadde vært i kontakt med helsetjenester hadde 1.64 og 1.52 ganger så høy sannsynlighet for å ha gjennomført VGO etter hhv. fem og 10 år. Den lave andelen som hadde gjennomført med ekstra tid viser at det å måle etter fem år er et godt temperaturmål på frafallsproblematikken. Det diskuteres mulige årsaker til at en høyere andel av ungdommer som ikke hadde vært i kontakt med helsetjenester gjennomførte VGO.