Show simple item record

dc.contributor.advisorFilseth, Ole Magnus
dc.contributor.authorNylund, Petter Stenvoll
dc.date.accessioned2021-06-01T13:28:42Z
dc.date.available2021-06-01T13:28:42Z
dc.date.issued2019-06-01
dc.description.abstract<p>Bakgrunn: Korrekt triage av skadde pasienter er viktig for å sikre adekvat pasientbehandling, men skal samtidig etterstrebe unødvendig ressursbruk. Ved Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) Tromsø utløses traumealarm dersom en pasient oppfyller ett eller flere traumekriterier, men det hender at traumeteamet alarmeres etter en medisinsk vurdering i fravær av oppfylte traumekriterier. Formålet med studien var å fortløpende kartlegge årsak til traumeteamalarmering hos pasienter mottatt med traumeteam og kartlegge overtriage. <p>Materiale og metode: Samtlige pasienter mottatt med traumeteam ved UNN Tromsø direkte fra skadested i perioden 26.12.17 - 22.08.18 ble inkludert. Årsak til traumeteamalarmering ble innhentet ved strukturert intervju med traumeleder. Øvrige data ble innhentet fra sykehusets elektroniske pasientjournal. I mangel av Injury Severity Score (ISS) ble forekomst av utførte nødprosedyrer og/eller akuttkirurgiske inngrep brukt for å beskrive en skade som alvorlig. Overtriage ble definert som at pasienten verken gjennomgikk en nødprosedyre eller et akuttkirurgisk inngrep. Vi undersøkte om det var statistisk signifikant forskjell i overtriage mellom pasienter der traumekriterier var oppfylte, og pasienter mottatt av traumeteam basert utelukkende på medisinsk skjønn. <p>Resultater: Totalt 88 pasienter ble inkludert. 73 pasienter oppfylte minst ett traumekriterium som årsak til traumeteamalarmering, mens 15 ble mottatt i traumeteam uten objektivt oppfylte traumekriterier. 32 pasienter ble identifisert som alvorlig skadd, hvorav fem ikke oppfylte noe traumekriterium. Total overtriage var 64%. Overtriage for pasienter med og uten oppfylte traumekriterier var henholdsvis 63% og 67%. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlige skader i de to gruppene. <p>Konklusjon: De fleste pasienter mottatt med traumeteam ved UNN Tromsø oppfylte minst ett traumekriterium som årsak til traumeteamalarmering. Det ble ikke funnet økt overtriage hos pasienter uten oppfylte traumekriterier. Studien gir derfor ikke grunnlag for å hevde at bruk av medisinsk skjønn alene øker overtriage. Derimot fant vi at bruk av medisinsk skjønn reduserte undertriage.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/21312
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2019 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Anestesiologi: 765en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Anesthesiology: 765en_US
dc.titleÅrsaker til alarmering av traumeteamet ved UNN Tromsø – øker bruk av medisinsk skjønn overtriage? En prospektiv studie i tidsrommet desember 2017 til august 2018en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)