Hvor mange med vertebrale kompresjonsbrudd identifisert i 2015 ble fulgt opp med beintetthetsmåling innen to år?

Abstract

Introduksjon: Osteoporose er en sykdom som rammer skjelettet i form av redusert beintetthet (BMD), og som gir økt risiko for brudd. Måling av BMD er sentralt i diagnostikk av sykdommen. Formålet med denne studien er å avdekke hvor mange av pasientene med vertebrale kompresjonsbrudd som ble fulgt opp med måling av BMD innen to år, samt om kjønn, alder og tilstedeværelse av kjent osteoporose eller kreftsykdom hadde noe å si for om pasientene ble henvist til måling av BMD. Materiale og metode: Studien inkluderte 148 pasienter mellom 50 og 75 år med påviste vertebrale kompresjonsbrudd ved UNN Tromsø i 2015. Etter å ha ekskludert pasienter som tilhørte andre helseforetak enn UNN HF, Finnmarkssykehuset HF og Nordlandssykehuset HF, ble det endelige antallet inkluderte pasienter 138. Data vedrørende kjønn, alder, bruddtidspunkt, aktuell virvel, eventuell oppfølging med måling av BMD, kjent osteoporosediagnose og død av kreft innen to år fra bruddtidspunkt ble registrert gjennom en retrospektiv journalgjennomgang. Det ble brukt enkel deskriptiv statistikk, samt sammenlignende analyser mellom grupper ved hjelp av kji-kvadrat test. Resultater: 30 % av pasientene i studien ble fulgt opp med måling av BMD innen to år fra bruddtidspunktet. Ved eksklusjon av pasienter antatt død av kreft innen to år fra indeksbrudd økte andelen til 35 %. Signifikant færre av pasientene antatt død av kreft innen to år fra indeksbrudd fikk måling av BMD innen to år (p=0,006). Alder, kjønn og kjent osteoporose innvirket ikke på sjansen for å få gjort måling av BMD innen to år. Ryggvirvlene med flest registrerte brudd var Th12, L1 og L2. Konklusjon: Andelen som ble fulgt opp med måling av BMD etter vertebralt kompresjonsbrudd var lav. Det er imidlertid behov for større studier med kobling opp mot Reseptregisteret for å undersøke hvor stor andel av pasienter som startes opp på osteoporosebehandling direkte.