Natalizumab ved Multippel Sklerose. Praksis og erfaring fra Nevrologisk avdeling, Nordlandssykehuset i Bodø

Abstract

Bakgrunn: Natalizumab (Tysabri®) er et immunmodulerende legemiddel som brukes som behandling mot multippel sklerose (MS). Det tilbys vanligvis som andrelinjebehandling, men enkelte pasienter med aggressiv sykdom starter direkte med natalizumab. Det er generelt et godt tolerert og effektivt legemiddel, men er assosiert med enkelte alvorlige bivirkninger, som den sjeldne tilstanden progressiv multifokal leukoencefelopati (PML). Formål: Kartlegge og evaluere bruken av det immunmodulerende legemiddelet natalizumab som behandling for MS ved nevrologisk avdeling, Nordlandssykehuset Bodø. Materiale og metode: En deskriptiv retrospektiv kohortstudie av samtlige pasienter med MS behandlet med natalizumab ved NLSH Bodø i fra 2007 frem til mars 2018. Pasientene ble identifisert via søk i Nordlandssykehusets journaldatabase. Personvernombudet godkjente innsamling av journalinnsyn og uthenting av aktuell informasjon (meldingsnummer 03-18). Resultater: Totalt ble 66 pasienter med attakkvis MS behandlet, 49 kvinner (40.8 ± 10. 6 år) og 17 menn (37.5 ± 10.8 år). Gjennomsnittlig alder ved diagnose var 26,9 ± 9,7 år. EDSS var i snitt 2,2 ± 1,6 (6,5-0) ved diagnosetidspunktet, og 3.4 ± 2.4 i 2018. I gjennomsnitt fikk pasientene 41.8 ± 33.7 infusjoner. Av de 48 som hadde vært behandlet 3 år eller lengre hadde 63% NEDA-3 etter tre år. Positiv JCV-antistoff status var hovedårsak til bytte av behandling (18 av 35). To kvinnelige pasienter fikk rebound av sin sykdom i forbindelse med seponering. Åtte pasienter hadde utviklet sekundær progressiv sykdom i 2018, men disse hadde generelt langtkommen sykdom, også før oppstart med natalizumab. Én pasient fikk infusjonsrelatert hypersensitivitetsreaksjon og en annen utviklet PML. Konklusjon: Pasientpopulasjonen med MS som ble behandlet med natalizumab ved Nordlandssykehuset i Bodø hadde sammenlignet med en skandinavisk og global kohort noe yngre alder, litt kortere sykdomsvarighet og lavere EDSS. Behandlingen må betraktes som svært effektiv, men faren for PML begrenser bruken.