Oppgaven beskriver et undervisningsopplegg som ble gjort i emnet funksjoner på en ungdomsskole. Undersøkelsen ble gjennomført med hjelp fra seks 10.klasseelever. Studien bestod av to intervjuer og et undervisningseksperiment. Det ene intervjuet ble gjennomført før undervisningen for å etablere hvordan kunnskapsnivået til elevene var og det andre ble gjennomført i etterkant. Undervisningen ...

Denne oppgaven handler om elevers argumentasjon og vurderinger rundt tre konkurrerende påstander i forbindelse med et praktisk arbeid i naturfag VG1. Elevenes argumentasjon ble kartlagt gjennom to diskusjonsrunder. Den ene diskusjonen var i forkant av forsøket, og foregikk dermed uten datamaterialet. Elevene skulle i denne diskusjonsrunden bruke forkunnskapene de hadde om emnet. Den andre diskusjonen ...

Denne oppgaven handler om elevaktiv undervisning og om fire VG1-klasser ved en yrkesfaglig videregående skole som gjennomførte en økt med elevaktiviteten samarbeidslæring i naturfag. Målet for studien var å undersøke hvilken effekt denne typen undervisning hadde på elevenes motivasjon og læringsutbytte. Oppgaven presenterer både pedagogisk og biologisk teori, da temaet for naturfagsundervisningen ...

Det ble valgt å ha følgende problemstilling i denne oppgaven: «Hvordan resonnerer faglig sterke elever når de løser problemer med og uten kontekst i matematikk?». Det ble gjennomført en kvalitativ studie for å undersøke elevenes resonnement. Den kvalitative studien var oppgavebaserte intervjuer med åtte elever ved VG1 Studiespesialiserende. Elevene løste til sammen fire oppgaver i to intervju. Etter ...

Problemløsning har vært, og er fremdeles en sentral del av lærerplanen i matematikk. Elevene skal kunne analysere og omforme et problem i matematisk form, løse dette og vurdere dets gyldighet. Undersøkelser som TIMSS Advanced 2008 og PISA 2013 viser at norsk matematikkundervisning er ensformig. Der individuell oppgaveregning er gjenganger, noe mine observasjoner også bekreftet. Andre land som ...

Den relativt nye forskningsdisiplinen "educational neuroscience" kommer gjerne til uttrykk i den pedagogiske debatten i form av populærvitenskapelige bokutgivelser som henvender seg direkte til lærere. Med begrunnelse i funn fra forskning ved hjelp av hjerneskanning gis det mange og konkrete råd til både hvordan læring skal forstås, og hvordan læringsaktiviteter skal bygges opp. Studien ser på ...

TUNDRA Schoolnet er et forskningsbasert skoleprosjekt som ønsker å gi et kunnskapsløft i hvordan klimaendringer påvirker den lokale naturen blant lærere og elever i tundraregionen. Hovedfokuset i denne masteroppgaven ble utviklingen av økologiundervisningsopplegget ”Se rovdyrene!” som skulle tas i bruk på 4 deltakerskoler på Varangerhalvøya. Utdanningssamfunnet er opptatt av at elevers engasjement ...

Denne oppgaven belyser problematikken mellom praktiske kjemiøvelser og teoretisk læring. Til tross for det store potensialet som ligger i elevøvelser, tyder mye forskning på at elever ikke presterer bedre i kjemi ved å utføre praktisk arbeid. Det er i denne oppgaven undersøkt om det teoretiske læringsutbyttet kan økes, ved å utføre bevisste didaktiske tiltak ut i fra litteraturen. Undersøkelsen viser ...

På det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Design og håndverk i videregående skole (Vg1) skal elevene arbeide med designprosessen – fra idé til produkt. Denne studien tar utgangspunkt i et tverrfaglig prosjekt i design og håndverk og matematikk. Problemstillingen var: ”Hvordan kommer elevenes representasjonskompetanse til uttrykk i arbeidet med de ulike fasene i designprosessen i et snøskulpturprosjekt?” ...

Innenfor feltene biokjemi, genetikk og mikrobiologi har det de siste tjue årene vært en rask utvikling av nye metoder i takt med den teknologiske utviklingen, og disse metodene utgjør det vi kaller for bioteknologi. Bioteknologi inngår som målområder i læreplanen både for grunnutdanningen og videregående opplæring. Som følge av den raske utviklingen av feltet har derfor skolene en spesiell ...