Blir det samiske perspektivet ivaretatt i lektorutdanningen? En empirisk studie om femte års lektorstudenters vurdering av egen kompetanse om samiske forhold

Abstract

Gjennom Grunnloven, ILO-konvensjon nr. 169 og Opplæringsloven er det tydelige referanser til at samiske forhold er en viktig del av norske elevers grunnopplæring. I 2017 ble fokuset på samiske forhold ytterligere vektlagt da Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble offentliggjort. Med samiske forhold menes samenes språk, kultur, samfunnsliv, historie og rettigheter. Tidligere forskning viser dog at kunnskapsnivået om samiske forhold er lavt blant majoritetsbefolkningen. Hensikten med denne oppgaven er derfor å kartlegge kompetansen til femte års lektorstudenter ved UiT og NTNU, for å undersøke om de har lært nok om samiske forhold. Studien ser også nærmere på hva de nasjonale forskriftene for lektorutdanningen sier om samiske forhold og om de samsvarer med studentenes erfaring av studiet og deres vurdering av egen kompetanse. På bakgrunn av dette, så er studiens problemstilling: Hvor kompetente føler femte års lektorstudenter seg til å undervise om samiske forhold? For å svare på oppgavens problemstilling, er tre forskningsspørsmål formulert: • Hvordan erfarer lektorstudentene at samiske forhold har blitt vektlagt på utdanningen? • Hvordan vurderer lektorstudentene egen kompetanse om samiske forhold? • Samsvarer de nasjonale forskriftene for lektorutdanningen og LK20s overordnete mål med lektorstudentenes erfaring av studiet og vurdering av egen kompetanse? Studien bygger på innsamlet datamateriale fra en web-basert surveyundersøkelse med tverrsnittsdesign, som ble sendt ut til femte års lektorstudenter ved UiT og NTNU. Studien har en svarprosent på 33. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av SPSS, hvor kjikvadrat- ANOVA- og Pearsons R korrelasjonsanalyser ble utført. Studiens resultater indikerer at dagens lektorutdanning ikke danner lektorer i tråd med LK20s overordnete mål, ei heller med de nasjonale forskriftene for lektorutdanningen. Videre analyse viser at UiT-studentene erfarte å lære mest om samisk historie og rettigheter, mens NTNU-studentene oppga at de på et generelt plan kan lite om samiske forhold. Et fellesskap blir ikke bygd ved å fokusere på ulikheter. Likevel, viser funnene at skolen ikke har den kompetansen som trenges for å presentere samene i lys av likhetstrekkene til majoritetsbefolkningen, men at de heller reproduserer et skeivt bilde av den samiske befolkningen basert på deres rettigheter som urfolk i et historisk perspektiv. Dette kan være med på å skape en illusjon av at samer fortsatt lever som en primitiv folkegruppe. Det betyr at Norge ikke følger Grunnloven, Opplæringsloven og ILO-konvensjon nr. 169. Studien konkluderer med at det samiske fortjener en rettferdig plass i skolen, og at det er nødvendig med kvalitetssikret, autentisk og tidsriktig kompetanse blant lærere.