Beroligelses- og avskjermingsaspektet i støpeskjeen? Utviklingen av de selvpålagte restriksjonene innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk 1970–1999

Abstract

Temaet for denne masteravhandlingen er anvendelse, utvikling og tilpasninger/justeringer av de selvpålagte restriksjonene på alliert/utenlandsk militær virksomhet på norsk territorium i fredstid. Oppgaven strekker seg gjennom andre halvdel av den kalde krigen fra ca. 1970 og frem til rundt årtusenskiftet, da revisjonene hadde funnet en ny forankring. Avslutningen av den kalde krigens bipolare maktstruktur og militære konfrontasjon i Europa, oppløsningen av Sovjetunionen og Warszawapakten og den gradvise etableringen av en ny sikkerhetspolitisk arkitektur og liberal orden i det gjenforente Europa gjennom 1990-årene, må fra et lengre historisk perspektiv sies å ha utgjort et vendepunkt i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det var også en formativ periode for de selvpålagte restriksjonene. Hovedmålsettingen med denne studien er å forstå og forklare de ulike motivene og fortolkningsrammene for justeringer og anvendelser på dette politikkområdet, og å utforske hvordan justeringene har blitt legitimert og kommet til utrykk i så vel politisk-diplomatisk som operasjonell forstand.