Fiskerinæringen i Finnmark under okkupasjonen

Abstract

Hvilke endringer foregikk i fiskerinæringen i Finnmark under den tyske okkupasjonen når det gjelder fangstmengder, deltakelse i fisket, teknologi og økonomiske forhold? Det er hovedspørsmålet i denne oppgaven. Oppgaven består av sju kapitler, som viser utviklingen i fiskerinæringen i fylket i mellomkrigsårene, den tyske og norske fiskeripolitikken i krigsårene, utvikling i fangstmengder og deltakelse i fisket i de forskjellige fiskeriene i Finnmark, den økonomiske utviklingen, endringer i fiksekjøper- og tilvirkerledd – og endelig den tyske filetfabrikken i Hammerfest. At Norge ble okkupert, måtte nødvendigvis føre til store forandringer for fiskerinæringen. Omtrent 90 prosent av de norske fiskefangstene gikk til eksport, og krigsutbruddet førte til at den normale eksporten opphørte. Oppgaven viser hvordan de økonomiske endringene i krigsårene dels var knyttet til okkupasjonsmaktens målrettede politikk for å utnytte norske fiskeressurser til sine formål, og dels til hvordan endringene har sammenheng med krigshandlingene og den militære oppbyggingen i Finnmark. Den tyske fiskeripolitikken overfor Norge gikk ut på å få kontroll over størst mulig del av de norske fiskeressursene. Denne politikken var delvis styrt av umiddelbare forsyningshensyn, men tyskerne hadde også et mer langsiktig perspektiv. Norsk fiskerinæring skulle innlemmes i die Großraumwirtschaft, som var den planlagte nyordningen av Europa under tysk ledelse. Sammenlignet med perioden før den andre verdenskrig ble fisk og fiskevarer også mer vanlig i norske husholdninger. I tråd med den tyske fiskeripolitikken ble det etablert flere tyskeide frossenfiskfabrikker i Norge, blant annet på Fuglenes i Hammerfest. Den baserte seg på ferskt råstoff som var ført til Hammerfest med føringsfartøyer gjennom innkjøpsorganisasjonen Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen. For fiskekjøperleddet i Finnmark medførte endringene at mange i stor grad sluttet å produsere tørrfisk og saltfisk. Istedenfor gikk de nå over til å pakke iset, ferskt råstoff som ble fraktet til den store filetfabrikken i Hammerfest. Arbeidskraften ved denne fabrikken var i hovedsak tvangsutskrevne kvinner fra Ukraina. Store endringer skjedde også med fiskerne. Mange forvant ut av yrket, og tok seg arbeid i land, fordi knapphet på drivstoff, redskaper, agn og andre problemer vanskeliggjorde det å være fisker. Men for dem som fortsatte å fiske, økte fiskeprisene betydelig. Enkelte fiskere fikk også økte inntekter gjennom fraktfart. I stor grad kvittet fiskerne seg med sine gjeldsbyrder som en følge av de økonomiske endringene. Fangstmengdene totalt gikk ned i fisket i Finnmark i krigsårene. Innen fiskeriene i vinterhalvåret forsvant de tilreisende fremmedfiskerne. Sommerfisket tok seg imidlertid opp, fordi det nå ble muligheter for å få avsetning på seifangstene. Årsaken til dette var at sei nå ble anvendt som råstoff til filetproduksjonen. Flere av endringene i fiskerinæringen i Finnmark peker framover mot etterkrigsårenes modernisering. På det økonomiske området førte okkupasjonstiden fiskerne ut av mellomkrigstidens fattigdom. Det ble innført moderne fryseteknologi. Dessuten fikk fiskernes salgslag sitt gjennombrudd. Samtidig er det sterke elementer av brudd mellom krigstid og etterkrigstid, ikke minst på grunn av nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms fra og med høsten 1944.