Tidsbruk i allmennpraksis

Abstract

Det eksisterer en bekymring, både blant leger og pasienter, for at konsultasjonstiden i allmennpraksis er for kort. Dette til tross for at flere pasienter enn tidligere er fornøyd med tiden de har hos legen etter innføringen av fastlegeordningen i 2001. Det har den siste tiden vært økt fokus på problemstillingen tid i allmennpraksis, etter at Samhandlingsreformen foreslo å sette et lavere tak på antall pasienter per fastlegeliste, for å øke tiden legene har til rådighet med hver pasient. Vi har satt fokus på problemstillingen tidsbruk i allmennpraksis ved å lese relevant litteratur og utføre en spørreundersøkelse blant leger og deres pasienter i Nord-Norge. I spørreundersøkelsen har vi sett på hvor lenge en konsultasjon i allmennpraksis varer, hva tiden brukes til, og hvilke faktorer som spiller inn på tidsbruken. I tillegg har vi fokusert på pasienters og legers tilfredshet med tiden til rådighet ved en allmennlegekonsultasjon, og hvilke faktorer som spiller inn på tilfredsheten. I spørreundersøkelsen deltok 20 leger, som til sammen fylte ut 196 konsultasjonsskjemaer angående sine konsultasjoner. I tillegg hadde vi laget spørreskjemaer til pasientene, og 102 pasienter svarte på disse skjemaene. Resultatene våre viste at kvinnelige leger satte av mer tid til hver konsultasjon enn mannlige leger. Det var likevel ingen forskjell mellom kjønnene i tiden legene faktisk brukte. Pasientene hadde forventninger til tidsbruken som stemte overens med tiden de fikk inne hos legen. Tidsbruken økte med økende alder på pasienten. Både leger og pasienter var for det meste veldig fornøyd med konsultasjonene som helhet og det som ble gjort underveis. Leger og pasienter var også fornøyd med tiden til rådighet til hver konsultasjon. Legene var mindre fornøyd med sine konsultasjoner dersom de brukte fem minutter mer enn tiden som var avsatt. Pasientenes tilfredshet med konsultasjonene var uavhengig av tiden de mente de hadde fått inne hos legen. Siden vårt materiale er så lite kan det sannsynligvis ikke trekkes generelle konklusjoner basert på dette. Dette gjelder særlig når det kommer til sammenlikninger mellom legene.