dc.contributor.advisor | Johnsson, Henrik | |
dc.contributor.author | Karlsen, Andreas Bræck | |
dc.date.accessioned | 2021-08-25T07:19:54Z | |
dc.date.available | 2021-08-25T07:19:54Z | |
dc.date.issued | 2021-05-21 | en |
dc.description.abstract | For en elev på vg-3 kan det være vanskelig å finne det essensielle på forfatterskapet til Henrik Ibsen. Hva har lærebøker formidlet om den store forfatteren? Dette er en komparativ lærebokanalyse med utgangspunkt framstilling av Henrik Ibsen i videregående skole. Studien tar utgangspunkt i fire lærebøker gjennom historien. Lærebøkene er Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925), Norsk litteraturhistorie for gymnaset (1972), Ord i tid 1 og 2 (1982) og Grip teksten (2016). Funnene viser at framstillingen av Ibsen barndom er en stabil tendens. På 1970-tallet får skolene nye læreplaner som reduserer omfanget av forfatterportrettet av Ibsen. Dette kan betraktes som et «systemskifte». Norskfaget får et utvidet tekstbegrepet der tekstinterne og teksteksterne tolkninger er i sentrum i undervisningen. Utviklingen av læreplanene fremover viser at litteraturhistorien og Ibsen blir gradvis nedtonet frem til i dag. Studien viser likevel at Ibsen og lærebøker har en stabil plass i skolen. Kvinnekampen på 1960-70-tallet er en annen tendens som påvirker framstillingen av Ibsen. Forfatteren blir en forkjemper for kvinnenes posisjon i samfunnet. Analysen viser at denne tendens er stabil også i dag. Det blir et større fokus på kritiske samfunnskuespill i dag Lærebøker fremhever få verk, i motsetning til tidligere lærebøker. Analysen av fagfornyelsen viser at det er opp til lærere å bruke Ibsen i undervisning, på grunn av åpne kompetansemål. Henrik Ibsen i norskfaget er ikke truet av den grunn. Lærebøker fortsetter å fremheve forfatteren, og studier viser at lærere bruker fortsatt lærebøker i undervisning. Dermed vil Ibsen fortsatt være en viktig faktor i litteraturundervisning. Norskfaget er i en overgangsfase fra papir til en digitalisert tekstkultur. I fremtiden må Ibsen finne sin plass i den digitaliserte verden, samtidig som det kan diskuteres om kultur siden av norskfaget har behov for mer støtte. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/22233 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | NOR-3983 | |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042 | en_US |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042 | en_US |
dc.subject | Henrik Ibsen i skolen | en_US |
dc.subject | Lærebokanalyse | en_US |
dc.subject | Fagfornyelsen | en_US |
dc.subject | Grip teksten | en_US |
dc.subject | Norsk | en_US |
dc.subject | Videregående skole | en_US |
dc.subject | Forfatterportrett | en_US |
dc.title | Henrik Ibsen i et lærebokperspektiv - En komparativ lærebokanalyse av lærebøker i norsk på videregående skole | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | nor |
dc.type | Master thesis | eng |