Nynorsk som sidemål i dybdelæringens tid. En formativ intervensjonsstudie i form av språkbadsmetodikk på 8. trinn

Abstract

I denne studien undersøker jeg en bruksbasert tilnærming til nynorskopplæring som sidemål på ungdomsskolen. Inspirasjonen er hentet fra språkbadspedagogikken som er forankret i teorier om andrespråksinnlæring. Jeg har benyttet en nedskalert metode, språkdusjmetodikk, med utgangspunkt i en hypotese om at økt arbeid med og eksponering for det mindre brukte skriftspråket, nynorsk, vil styrke elevenes aktive kunnskaper i spesielt nynorsk, men også deres allmenne språkkunnskaper.

Datamaterialet som ligger til grunn for innsamlingen er kvantitative data fra tre åttendeklasser på samme skole. Elevene i to av klassene har gjennomgått ulike intervensjoner i form av økt nynorskeksponering, mens den tredje klassen har fungert som kontrollgruppe. Begge intervensjonsklassene har hatt lærebøker i samfunnsfag på nynorsk, mens den ene av de to klassene i tillegg har blitt eksponert ytterligere gjennom norskfaget ved at arbeidsplaner, tekster, informasjon og hjemmelekser har vært skrevet på nynorsk. Kontrollgruppen har fulgt ordinær undervisning. Studien omfatter også tilgang til elevenes mestringsskår på nasjonale prøver, i tillegg til andre vurderingsarbeid.

Ut fra en statistisk analyse viser resultatet at økt nynorskeksponering har gitt et signifikant utslag i elevenes lese- og skriveferdigheter. Elevenes bokmålsferdigheter har ikke blitt svekket ved økt nynorskeksponering.