Mangfoldets rolle i skolen / Valljivuođa oassi skuvllas

Abstract

Denne mastergradsoppgaven ser på følgende problemstilling: Hvilke fordeler og utfordringer knyttet til skolehverdagen opplever foreldre og lærere til elever som har opplæringen i eller på samisk? Problemstillingen er både aktuell og interessant av flere grunner. Gjennom endringene i lærerplanene de siste årene har tilbudet til samiske elever gått fra manglende anerkjennelse for sitt språk og kultur gjennom en hard fornorskningspolitikk til økt inkludering, forståelse og en egen lærerplan for samiske elever. Dette har vært en stor endring på kort tid, og det er da interessant å undersøke hvordan dette oppleves av både foreldre til samiske elever og lærere som forholder seg til disse. For å finne svar på problemstillingen utarbeidet jeg to spørreskjema som skulle bidra til å fange opp ulike forhold knyttet til samiske elever i skolen. Ett er tilpasset foreldrene til barn i skolen. I undersøkelsen skiller jeg i liten grad på elever som får opplæring i samisk språk og samtidig følger ordinær undervisningen i klassen, og de som får opplæringen sin på samisk i egen klasse. Tilsvarende så er det ett spørreskjema tilpasset ansatte i skolen. Disse er i stor grad lærere som underviser i eller på samisk. Enkelte har også lederfunksjoner i tillegg. Hensikten med arbeidet mitt har vært å skape større forståelse og kunnskap angående fordeler og utfordringer tilknyttet samisk opplæring. Kunnskapsbidraget om erfaringer og refleksjoner tilknyttet tematikken ble svart på gjennom skriftlig spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Alle spørsmålene var helt frivillige å svare på, hvor hver enkelt informant selv bestemte hva og i hvilken grad de ønsket å svare. Jeg definerer undersøkelsen som en kvalitativ tilnærming da jeg har få informanter og relativ åpne spørsmål. Informantene er bedt om å svare så utfyllende de ønsker og kan. Det ble vurdert om svarene skulle følges opp med samtaler, men svarene var så fullstendige at det ble valgt bort, også i lys av den pågående pandemisituasjonen. I analysen av de 12 svarene som ble gitt, 7 fra foresatte og 5 fra ansatte sorterte jeg disse i tre grupper med spørsmål og svar, og utledet av dette fem funn som jeg drøfter i oppgaven. Hovedfunnene i analysene kan oppsummeres i disse fem punktene: • Økt synliggjøring gir samiske elever en mer inkludert og normalisert skolegang • Økt kunnskap om samisk språk og kultur for alle elever • Økt opplevelse av tilhørighet og trivsel • God organisering gir et bedre tilbud • Kommunikasjon og informasjon er avgjørende for suksess Funnene som er listet over er drøftet i oppgaven. De er formulert på en spisset måte, men fremkommer med utgangpunkt i svarene som er gitt fra foreldre og ansatte. De er ikke absolutte eller gyldige utover den situasjonen som jeg har undersøkt. Likevel mener jeg at de er valide i det miljøet som jeg valgte å undersøke. Det er i hovedsak to interessante sider ved undersøkelsen presentert i oppgaven. Den ene er at undersøkelsen viser til den konkrete kontekst jeg har undersøkt, som er samisk opplæring. Dette inkluderer også samisk kultur, språk, identitet og felleskap. Objektene i undersøkelsen er i dagens skole og opplever situasjonen i nåtid. Selv om det er mye historie som ligger til grunn for opplevelsen, er det et bilde av hvordan situasjonen oppleves i dag i en avgrenset setting. Det andre interessante perspektivet kommer i form av mulighetene for å kunne trekke kunnskapen mot andre minoriteter i skolene. Samene er i en særstilling i Norge og deres kultur, historie og utvikling har lange røtter. Likevel opplever de å ha vært nedprioritert og satt utenfor på mange måter. Ved ny læreplan som skal inkludere samene på en bedre måte, så kan dette også sees på som en styrke for mangfoldet i skolen, også for andre minoriteter. Funnene og resultatet fra dette prosjektet vil ikke være en fasit til andre mennesker, grupper eller situasjoner enn de som er undersøkt. Likevel kan undersøkelsen og resultatene fungere som en indikator til hva en kan forvente å erfare i lignende situasjoner. Dette kan inkludere andre minoritetsbarn, innvandrere, funksjonshemmede, elever med lærevansker, eller andre som av ulike grunner faller utenfor majoritetsgruppen. Det kan også bidra til viktigheten av å anerkjenne den enkeltes kulturelle bakgrunn, og bidra til økt mangfold i skolen. Undersøkelsen viser at også norskspråklige elever har et positivt utbytte av inkludering og får økt forståelse gjennom dette. Ved en videre oppfølging av problemstillingen ville det være interessant både å utvide omfanget av undersøkelsen til større deler av landet for å se om det også er regionale forskjeller i praksis og opplevelse av undervisningen. I tillegg ville det også være interessant også å inkludere andre minoriteter i forhold til deres ivaretakelse av språk og kultur. I prosessen med denne masteroppgaven har jeg fått økt forståelse for inkludering av elever og styrken ved mangfold i skolen. Dette kommer ikke av seg selv, og så en av informantene uttaler: «Det å vise at Norge er mangfoldig i praksis er viktig. Dette er også viktig for alle de minoritetsungdommene som er på skolen å erfare at dette er en selvfølge»