Jeg hører deg ikke, det er for mørkt her

Abstract

Denne studien tar for seg hva en hørselshemmet elev i ordinær grunnskole mener en matematikklærer må kunne og gjøre, for å tilpasse matematikkundervisningen i det ordinære klasserommet. Problemstillingen er som følger: Hva mener en hørselshemmet elev er viktig for å kunne tilrettelegge matematikkundervisningen for elever med hørselsproblematikk? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode ved bruk av semistrukturert intervju der jeg intervjuet en døv elev på mellomtrinnet på sin bostedsskole. Sammen med utvalgt teori drøftes det jeg fant for å finne svar på problemstillingen. Resultatet viser at hørselshemmede elever ønsker å få være en del av det ordinære klasserommet. For å få til det er det viktig at rammefaktorene rundt eleven er på plass, som f.eks. hemmelige tegn, lys, mikrofoner og størrelsen på klassen. Funnene viser at inkludering i det ordinære klasserommet er viktig for eleven. Det andre er matematisk tilrettelegging, der konkretiseringsmateriell og læring i grupper ble nevnt, ekstra tid til å sette seg inn i nye temaer og hvordan dette kan gjøres i praksis ved at lærer filmer seg selv som forklarer, slik at det kan brukes flere ganger av eleven på iPad. Lærers kompetanse er også viktig. Det er forskjell på å ha en tegnspråklærer, lærer eller ufaglært med tolk. Det er også svært viktig at lærer har god kunnskap om den fysiske tilretteleggingen som må være tilstede og ikke undergrave viktigheten av det. Eleven må gis nok tid, lærer må bidra til å utvikle elevens kognitive potensiale og legge til rette for gode gruppesammensetninger. Lærers kompetanse har stor betydning for elevens motivasjon til å lære matematikk. Lærer må vite hva eleven synes er interessant og bygge videre på det. Relasjonell forståelse kan føre til økt motivasjon for matematikk, det kan også bruk av gode hjelpemidler som blant annet er utarbeidet av Statped.