«Diagnose gutt?» En feltstudie fra en «Gutteskole», med vekt på pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging for gutters opplevelse av faglig og sosial mestring i skolen

Abstract

Problemstillingen for denne Masteravhandlingen er: Hvilke pedagogiske og organisatoriske tilrettelegginger kan være med på å fremme gutters opplevelse av faglig og sosial mestring i skolen. For å besvare dette spørsmålet gjennomførte jeg en feltstudie ved en skole som er godt tilrettelagt for gutters læring og trivsel. Gjennom feltstudien vekslet jeg mellom deltakende observasjon, passiv observasjon, intervju med rektor og lærere, kartlegging av skolens fysiske miljø, og dens organisatoriske og pedagogiske tiltak, samt lesing av dokumenter som kunne belyse problemstillingen. Skolehverdagen er preget av mange oppgaver og aktiviteter som elevene i liten grad har selvbestemmelse over. Det vil da være en stor utfordring for lærerne å holde oppe elevenes motivasjon for skolearbeidet. Ryan og Deci (2000) viser til at ytre motivasjon ikke utelukker autonomi. I et læringsmiljø kan ulike faktorer være med på enten å fremme eller hemme internalisering og integrering av ytre motivasjon (Deci & Ryan, 2000; Niemiec & Ryan, 2009). I mine funn viser det seg at det er mange ulike faktorer som kan påvirke læringsmiljøet. Guttene kan påvirkes, men er også med å påvirke læringsmiljøet. Avhandlingen anvender Tiller og Tiller`s (2002) metaforer «læringssol» og «den andre dagen». Tiller og Tiller snakker om betydningen av de lysende læringsmøtene, der elevene oppnår en dypere forståelse ved å kjenne igjen egne erfaringer og tanker i de teoretiske resonnementene (ibid., 23). Er læringsrommet blitt for trangt, eller kan skolen rydde plass til disse lysende læringsmøtene? Jeg fant at «Gutteskolen» har ryddet plass til mange lysende læringsmøter. Gjennom prosjekter, alternativ undervisning og god pedagogisk bruk av skolens uteområder blir behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet imøtekommet. Slike lysende læringsmøter kan overføres til en glede over skolen mer generelt og dermed regulere guttene mot en mer autonom motivasjon. «Gutteskolen» har ikke en handlingsplan spesielt rettet mot guttene. Men rektor har sammen med lærerne reflektert over hvordan de på denne skolen kan møte guttene på en bedre måte. Skolens måte å arbeide på stemmer godt med funn fra prosjektet «Raising Boys Achievement» (Warrington & Younger, 2006), der de mest suksessrike tiltakene var forankret i en konkret analyse av situasjonen og elevgrunnlaget på den aktuelle skolen. «Gutteskolen» skapte en inkluderende skolekultur dels gjennom pedagogikken, dels gjennom tilrettelegging og utnyttelse av naturen og miljøet rundt skolen, og dels gjennom samarbeid mellom alle relevante parter. Mine funn viser at skolen har en inkluderende praksis både blant de ansatte og i klasserommene. Skolen tenker i stor grad på mangfoldet av elever og at de har noe å tilby alle elever slik at de føler tilhørighet og føler at de mestrer skolehverdagen. Lærernes refleksjoner og tanker om hvordan en skal møte hvert enkelt barn, være gode rollemodeller og skape en trygg skolehverdag der alle elevene trives, stemmer godt med mine observasjoner.