Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVassdal, Terje
dc.contributor.authorFjellberg, Einar Lie
dc.contributor.authorSolstrand, Jon-Trygve
dc.date.accessioned2021-09-13T05:46:15Z
dc.date.available2021-09-13T05:46:15Z
dc.date.issued2021-05-31en
dc.description.abstractDenne studien tar for seg effektivitetsutviklingen norske torsketrålere har hatt i tiden etter at implementeringen av nytt kvotesystem i 2005. Torsketrålere har gjennom de siste 60 årene gjennomgått en teknologisk utvikling. Denne utviklingen bidrar til å effektivisere prosesser tilknyttet fiskeri. Hensikten med studien er å kunne beskrive endringen i effektivitet i en periode når kvotesystemet ikke har gjennomgått store endringer. Studiens problemstilling er: Hva er effektivitetsutviklingen i driften av norske torsketrålere i en periode uten store endringer i det norske kvotesystemet? Fordelingen av kvoter er komplekst, og det er mange grupperinger som skal ha sin del av den norske totalkvoten. Utviklingen til fiskeflåten har vært positiv, noe som har resultert i bedret lønnsomhet og inkluderer en positiv utvikling for torsketrål. Etter innføringen av kvoteordningen har det blitt færre fartøy, men disse fartøyene er dog større enn tidligere. Dette har videre bidratt til å endre strukturen på flåten. For å analysere problemstillingen benyttes Malmquist produktivitetsindeks med ubalansert data i perioden 2008 til 2018. Datagrunnlaget er samlet inn av Fiskeridirektoratet som en del av deres lønnsomhetsundersøkelser, og klargjort av matforskningsinstituttet Nofima. Malmquist analyseres i to omganger hvor vi først har et produksjonsøkonomisk perspektiv for å analysere med antakelsen om at trål er en produksjonsdrift. Den andre analysen har et verdiskapende perspektiv og gir et mer reelt bilde på utviklingen som benyttes videre i en totrinnsanalyse. Dette gjøres for å å kartlegge kvotens effekt på effektivitetsendringene, og videre undersøke om størrelsen på kvoteendringene spiller inn. Hovedfunnene fra analysen viser en jevn positiv utvikling i effektivitet gjennom perioden. Mye av årsaken til dette ligger i endringer i teknisk effektivitet, som kan implisere kvotenes påvirkning. Det viser seg også at fartøyene blir litt mer effektive med årene, og nærmer seg gradvis "beste praksis". Kvotene fikk ikke direkte støtte for å ha en innvirkning, men de korrigerte effektivitetstallene tendenserer til å sterkt samvariere med kvoteneen_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22487
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBED-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.titleEffektivitetsanalyse av norske torsketrålereen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)