På hvilken måte endres lederpraksis i norske kommuner som en følge av covid-19?

Abstract

I denne oppgaven tar vi for oss hvordan statlige myndigheters covid-19 tiltak har påvirket samhandlingen og kommunikasjonen til kommunens toppledelse. Vi har avgrenset toppledelsen til kommunedirektører og ordførere, og har derfor ikke undersøkt om mellomledelsen eller øvrige ansatte i kommunen opplever en endring i lederpraksis som følge av covid-19.

Med utgangspunkt i regjeringens digitaliseringsstrategi og covid-19 tiltakene fra myndighetene har vi utarbeidet fire hypoteser som danner grunnlag for vår analyse. Vår første hypotese er at covid-19 har ført til at kommunikasjonen og arbeidsprosessene i kommunen er mye mer digital nå enn før. Vår andre hypotese er at kommunene har tatt i bruk nye kommunikasjonskanaler og at ledelsen opplever å kommunisere bedre nå enn før covid-19. Vår tredje hypotese er at covid-19 har ført til at kommunene er mer positive til hjemmekontor og at denne arbeidsformen er mer utbredt nå enn før covid-19. Vår siste hypotese er at covid-19 har økt den digitale kompetansen i kommunen og at det er kommet flere endringer i ledernes og de ansattes hverdag som vil vedvare når pandemien er over.

Undersøkelsen er gjennomført ved å se nærmere på seks små kommuner. Ved hjelp av kvalitativ metode har vi gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuet med kommunens toppledelse. Informantene er gjennom sine formelle posisjoner godt kjent med den kommunale samhandlingen og kommunikasjonen før og under pandemien. Samtidig har kommunedirektøren og ordføreren ulike roller og vil også bidra med ulike nyanser i belysningen av vår problemstilling.

Våre funn styrker de fleste hypoteser. Analysen viser at den digitale kompetansen etter ledelsens oppfatning ikke var god nok i de fleste kommuner før pandemien. Digitaliseringen har fått et løft, mulig grunnet en felles virkelighetsforståelse omkring digitaliseringens plass i den kommunale organisasjonen. Analysen viser at kommunens toppledelse etter eget utsagt har oppdaget et effektiviseringspotensial i bruk av digital kommunikasjon. Flere kommuner viser til at pandemien kan ha ført til et styrket arbeidsmiljø med høyere trivsel og lavere sykefravær. Våre funn indikerer at covid-19 har ført til økt digitalisering av kommunen og at effektiviseringspotensialet kan få konsekvenser for kommunens omgivelser, som for eksempel kurs og konferansemarkedet samt transport og reiselivsnæringen.

Nøkkelord: organisasjonsendring, digitalisering, effektivisering, kommunen, covid-19